Verdier

Veiledning om verdier. Verdier er identitetsskapende. „For for å kunne anerkjenne og akseptere fremmede verdier frivillig og fritt, må man ha sine egne. (Schopenhauer 1819)

Verdier kan forstås som overbevisninger eller retningslinjer. Ifølge kommunikasjonsforskeren og psykologen Gerhard Maletzke ligger „[verdiorienteringer] til grunn for vår tenkning, opplevelse og handling […]. Disse orienteringene overføres fra en generasjon til den neste i sosialiseringsprosessen, og det er fullt mulig å endre dem i forbindelse med sosiale endringer“. (Maletzke 1996, 80)

Kulturelle strukturelle trekk

Verdier fungerer som et sammenhengende nettverk som man må orientere seg etter. Forskjellen ligger i den individuelle vektleggingen av den respektive kulturen (jf. Maletzke 1996, 80). I verket Interkulturell kommunikasjon beskriver Maletzke verdiorienteringer som et „kulturelt strukturtrekk [som] mennesker først blir oppmerksomme på når de møter mennesker fra andre kulturer med sine egne verdiorienteringer“. (Maletzke 1996, 80) Kulturforskeren Edith Broszinsky-Schwabe oppsummerer verdier som „ideer om mål for individets eller fellesskapets liv [som] utløser holdninger, handlinger og planer“. (Broszinsky-Schwabe 2011, 177).

I artikkelen Values and Morals påpeker Lutz H. Eckensberger at verdibegreper kan forklares med utgangspunkt i utviklingspsykologien. Allerede Jean „Piaget (1954) viser i en skarp analyse av sammenhengen mellom kognisjoner, emosjoner og evalueringer at disse refererer til hverandre i utviklingspsykologisk forstand. […] Operasjonell reversibilitet (‚konkrete operasjoner‘) muliggjør normative følelser og næres av dem; den korresponderer med verdiinnhold.“ (Eckensberger 2007, 511)

Verdier i endring

Maletzke mener at selv om verdiorienteringer generelt sett er konstante, påpeker han at verdier, i likhet med kulturer, også gradvis endres og transformeres over tid (jf. Maletzke 1996, 89). Dette er tydelig i „den yngre generasjonen [som] viser en trend mot mer aktivitet, kreativitet og selvbestemmelse. Spontanitet, opplevelse, frihet og personlig kommunikasjon blir stadig viktigere, mens standardisert og vanemessig atferd er på vei ned“. (Maletzke 1996, 89) I motsetning til dette skjer det samtidig en endring i verdiorientering i den tredje verden. Maletzke kritiserer først og fremst inntoget av teknologi, medier og moderne sosiale strukturer som inkorporerer vestlige verdier som „flid, orden, punktlighet [og] pålitelighet“ (Maletzke 1996, 89) og dermed „ødelegger“ tradisjonelle kulturformer. Slike endringer „fører til kulturell assimilering over hele verden, til en ‚amerikanisering‘ eller ‚vestliggjøring'“. (Maletzke 1996, 90)

Verdibegreper og misforståelser

I boken Intercultural Communication presiserer Broszinsky-Schwabe at verdier er nært knyttet til identitetsutvikling og kjennetegnes av trekk ved ulike kulturer. Forfatteren skiller mellom materielle (rikdom, penger, eiendeler), sosiale (familie, fellesskap), moralske/etiske (ære, stolthet, rettferdighet) og religiøse verdier (religiøse prinsipper, utelatelser).

Det som er viktig for de enkelte kulturene, er at de har ulike verdier. For eksempel har vestlige kulturer en tendens til å ha en materialistisk livsstil, mens etiske og religiøse verdier er viktigst i islamske områder. Når mennesker fra ulike kulturer kommuniserer eller handler sammen, kan det oppstå misforståelser eller til og med alvorlige konflikter på grunn av de ulike verdiorienteringene (jf. Broszinsky-Schwabe 2001, 177).

Institusjonell overføring av verdier

Broszinsky-Schwabe forklarer også i hvilken grad verdier formidles gjennom ulike institusjoner. De grunnleggende verdiene overføres i familien eller det sosiale fellesskapet. Staten har på sin side som mål å overføre nasjonale verdier (kjærlighet til landet, forsvar av landet) gjennom utdanningsinstitusjoner. I tillegg representerer og sprer samfunn med ideologiske intensjoner (determinisme, positivisme, nihilisme osv.) gunstige eller ugunstige, voldelige verdier. Kirken kan nevnes som den siste store verdiformidlende institusjonen (jf. Broszinsky-Schwabe Jahr, 178 f.). Ifølge Bronzinsky-Schwabe påvirker religionene med sine tradisjoner de ulike „målsettingene og livspraksisene til mange millioner mennesker i verden. Disse verdiorienteringene bestemmer atferden overfor overnaturlige makter, naturen og medmennesker“. (Broszinsky-Schwabe 2011, 179).

Litteratur

Broszinsky-Schwabe, Edith (2011): Interkulturell kommunikasjon. Misforståelser – forståelse. Wiesbaden: Springer.

Eckensberger, Lutz H. (2007): Verdier og moral. I: Straub, Jürgen/ Weidemann, Arne/ Weidemann, Doris (red.): Handbuch interkulturelle Kommunikation und Kompetenz. Grunnleggende begreper – teorier – anvendelsesområder. Stuttgart: Metzler, 505-515.

Maletzke, Gerhard (1996): Interkulturell kommunikasjon. Om samspillet mellom mennesker fra ulike kulturer. Opladen: Westdeutscher.

Schopenhauer, Arthur (1819): Verden som vilje og fantasi. Leipzig: Brockhaus.