Verdienes kvadrat og utviklingens kvadrat

„Enhver verdi (enhver dyd, ethvert ledende prinsipp, enhver menneskelig egenskap) kan bare utvikle sin fulle konstruktive effekt hvis den står i et vedvarende spenningsforhold til en positiv motverdi, en ’søsterdyd‘. Uten denne balansen degenererer en verdi til en devaluert overdrivelse“. (Schulz von Thun, u.å.).

Schulz von Thun (1989) kombinerte „verdikvadratet som stammer fra Nicolai Hartmann (1926) og ble videreutviklet av Helwig (1967), med ideen om utvikling med tanke på mellommenneskelig kommunikasjon og personlighetsutvikling“. (Schulz von Thun, u.å.).

Utviklingsfirkanten er basert på fire verdier som må holdes i dynamisk balanse. Mellom de øvre positive verdiene, som vennlighet og tilbakeholdenhet, er det et positivt spenningsforhold. Vertikalt i forhold til disse står de devaluerende overdrivelsene, som sprudlende distanse og avvisende grettenhet. Forbindelsen mellom de lavere uverdiene representerer flukten mellom en uverdi og neste uverdi når det ikke er nok styrke til å jobbe seg opp til de øvre positive verdiene. Dette kan skje hvis en uverdi, for eksempel en sprudlende tilbaketrukkethet, ikke blir godt mottatt av den andre personen og man konkluderer med at man må gjøre det stikk motsatte og dermed går til den andre ytterligheten. Diagonalene i modellen representerer motsetningene mellom verdi og uverdi.

Modellen bidrar også til å forklare interkulturelle konflikter og kan brukes i målsetningsdiskusjoner.

Litteratur

Schulz von Thun, Friedemann (u.å.): das Werte- und Entwicklungsquadrat. https://www.schulz-von-thun.de/die-modelle/das-werte-und-entwicklungsquadrat [13.01.2021].

Schulz von Thun, Friedemann (2010): Verdi- og utviklingskvadratet. Et verktøy for kommunikasjonsanalyse og personlighetsutvikling. I: TPS. Leben, Lernen und Arbeiten in der Kita 9, 13-17.