Verdenshistorie

„Historiedidaktikkens intensjon er ikke lenger å lære elevene mest mulig glemselresistent kunnskap fra en fast kanon. Snarere handler det om å spørre og tenke over hvordan elevene kan lære spørsmål, tenkemåter, arbeidsmåter og historieinnhold som er viktige for dem i skolen, for å øke deres evne til å huske og for å knytte dem til en historisk opplyst sosial forestillingsevne“. (Bergmann et al. 2003, 3)

Dette sitatet illustrerer forsøket på å tenke nytt om historisk kunnskap for å hjelpe elevene til bedre å forstå samtidens prosesser og problemer i en verden der „det globale i økende grad gjennomsyrer det lokale“ (Forster/Popp 2003, 5). Det er her verdenshistorien kommer inn med sitt makroperspektiv. Ifølge Conrad forsøker verdenshistorien eller globalhistorien å overvinne nasjonale historier og deres lukkede rom for bedre å kunne representere og forstå „transnasjonale prosesser, utvekslingsrelasjoner, men også sammenligninger innenfor rammen av globale kontekster“ (Conrad 2013, 9).

Hva er verdenshistorie?

For mange forfattere har begrepene verdenshistorie og globalhistorie konvergert i en slik grad at man kan snakke om synonymer (jf. Sieder/Langthaler 2010, 9), noe som også legges til grunn i det følgende i denne teksten. Mer generelt refererer globalhistorie til en form for historisk analyse der fenomener, hendelser eller prosesser kan settes inn i globale sammenhenger (jf. Conrad 2013, 9). Den globaliserte verdens sammenkoblinger er utgangspunktet for global historie med fokus på utvekslingen mellom „ting, mennesker, ideer og institusjoner“ (Conrad 2013, 9). Dagens verdenshistorie setter spørsmålstegn ved historiefagets innretning og nasjonalhistoriske orientering, og kjennetegnes først og fremst av at den analyserer globaliseringsprosesser og setter elevene i stand til å utvikle et makroperspektiv på globale problemer (jf. Forster/Popp, 5).

Studiet av verdenshistorie trenger imidlertid ikke å være globalt i det hele tatt. Conrad beskriver at „det […] kan være globalt, men avhengig av emnet eller spørsmålet […] trenger det ikke å omfatte hele verden“ (Conrad 2013, 10). (Conrad 2013, 10). De viktigste innsiktene eller spørsmålene oppstår i grenseflatene mellom det lokale og det globale nivået og „deres lokale manifestasjon“ (Conrad 2013, 10). På Baden-Württembergs statlige utdanningsserver blir globalhistorie forstått som et ungt felt innen historiefaget som i økende grad tiltrekker seg oppmerksomhet også i andre disipliner. Kjernen i denne unge tilnærmingen er et perspektivskifte fra et eurosentrisk og vestlig fokus til en bevissthet om ikke-europeiske kulturer (jf. Marks 2006, 178-180). En presis definisjon av globalhistorie er imidlertid neppe mulig, ettersom tilnærmingene tar utgangspunkt i ulike tidspunkter. Dette viser seg også i prosjektet big history, som begynner med Big Bang (jf. Conrad/Eckert 2007, 25).

Her blir det tydelig at selv om de global- og verdenshistoriske tilnærmingene er like i sitt makroperspektiv, kan det romlige og tidsmessige omfanget av dette perspektivet variere sterkt fra tilnærming til tilnærming, slik at en enhetlig og presis definisjon av dette feltet synes umulig (jf. Conrad/Eckert 2007, 25). Simon skriver følgende om spørsmålet om hva big history er:

„Big History er et ungt, transdisiplinært felt der forskere fra ulike akademiske disipliner forsøker å forstå historien som fortelles av all menneskelig kunnskap“. (Simon 2015, 2)

Det store omfanget og tverrfagligheten i denne definisjonen skiller seg vesentlig fra tilnærminger som „bare“ søker å beskrive globaliseringsprosesser eller globale sammenhenger og gjøre dem mer forståelige. I big history-tilnærmingen settes vitenskapelige funn i sammenheng med menneskets historie og sivilisasjon og inngår i en „fortelling“: „And it is bound together with the art of storytelling that is the province of the humanities“ (Simon 2015, 2).

Ifølge Conrad og Eckert kan man på den annen side identifisere fire brede perspektiver innenfor verdenshistoriefaget som har vokst frem de siste årene: World Economy and World System, Civilisation Analyses, History of Globalisation og Postcolonial Studies (jf. Conrad/Eckert 2007, 15 ff.). Ifølge Sieder og Langthaler omfatter derimot global- eller verdenshistorie „også sosiale og kulturelle sammenligninger i utdanningsvitenskapen […], i statsvitenskapen, i sosial- og kulturantropologisk forskning [og] i kulturstudier“ (Sieder/ Langthaler 2010, 10).

Det er tydelig at det ennå ikke er oppnådd enighet i den vitenskapelige diskusjonen om en definisjon av globalhistorie, fordi de ulike tilnærmingene skiller seg for mye fra hverandre, siden „there [are] hardly any limits to the possible global-historical topics“ (Conrad 2013, 198). (Conrad 2013, 198). Generelt kan man si om tidsdimensjonen at de fleste globalhistoriske tilnærminger konsentrerer seg om den „moderne epoken“ og dermed distanserer seg fra prosjektet om en stor historie som begynner med Big Bang (jf. Conrad/Eckert 2007, 25). Synet på den romlige dimensjonen i verdenshistoriske eller globalhistoriske tilnærminger er ikke alltid rettet mot hele verden, snarere spiller „bevisstheten om globale sammenhenger“ (Conrad/Eckert 2007, 27) en viktig rolle i analysen.

Oppsummering

Vi kan slå fast at verdenshistorien forsøker å skifte perspektiv fra et mikro- til et makroperspektiv ved å fokusere på og forsøke å avdekke globale sammenhenger. Ifølge Conrad er det derfor to hovedpotensialer ved global historie. På den ene siden kan global historie bane vei for en global historisk bevissthet ved å fokusere på internasjonal utveksling (jf. Conrad 2013, 26). På den andre siden åpner global historie for muligheten til å betrakte historien i fugleperspektiv og dermed se mer kritisk på visse utviklingstrekk (jf. Conrad 2013, 27). Denne delen av historieforskningen vil sannsynligvis også få større betydning for interkulturell kommunikasjon.

Litteratur

Bergmann, Klaus/ Mayer, Ulrich/ Pandel, Hans-Jürgen/ Schneider, Gerhard (2003): Om Forum Historical Learning-serien. I: Popp, Susanne/ Forster, Johanna (red.): Curriculum Weltgeschichte – Globale Zugänge für den Geschichtsunterricht. Schwalbach, 3.

Christian, David (2011): David Christian – Gesamtgeschichte, 11. april. https://www.youtube.com/watch?v=yqc9zX04DXs [03.07.2019].

Conrad, Sebastian (2013): Globalgeschichte – Eine Einführung, München: Beck.

Conrad, Sebastian/ Eckert, Andreas (2007): Globalgeschichte, Globalisierung, multiple Modernen: Zur Geschichtsschreibung der modernen Welt. I: Conrad, Sebastian/ Eckert, Andreas/ Freitag, Ulrike, (red.): Globalgeschichte – Theorien, Ansätze, Themen. Frankfurt am Main: Campus, 7-49.

Forster, Johanna/ Popp, Susanne (red.) (2003): Curriculum Weltgeschichte – Globale Zugänge für den Geschichtsunterricht, Schwalbach: Wochenschau Verlag.

Marks, Robert B. (2006): The Origins of the Modern World: A Global World History, Stuttgart: Konrad Theiss.

Sieder, Reinhard/ Langthaler, Ernst (red.) (2010): Globalgeschichte 1800-2010, Wien/ Köln/ Weimar: Böhlau.

Simon, Richard B. (2015): Hva er Big History. I: Simon, Richard B./ Behmand, Mojgan/ Burke, Thomas (red.): Teaching Big History. Oakland: University of California Press, 1-20.