Begrepet tredje kultur beskriver den felles livsstilen til mennesker med flerkulturell erfaring som en kultur i vid forstand. Personer som preges av hyppige bytter av sted og kultur, utvikler en tredje kultur som verken gjenspeiler hjemlandets eller vertslandets kultur, og som heller ikke er en ren addisjon av de to (jf. Richter 2011, 21). Den tredje kulturen er snarere summen av alle kjente kulturelle markører og praksiser som personen har lagt til sitt kulturelle reservoar.
Med økende grad av globalisering kan man også anta at den tredje kulturen, som de permanent mobiles kultur, vil vokse jevnt og trutt og manifestere seg hos aktørene (jf. Pollock/ van Reken 2003, 19).
Begrepet ble etablert av sosiologene John Useem og Ruth Hill Useem på 1950- og 1960-tallet i USA. David C. Pollock og Ruth van Reken gikk i dybden på studiet av såkalte Third Culture Kids (TCK) og fikk stor betydning for forskningsfeltet.
Third Culture Kids som transkulturelle personligheter
Konseptet er spesielt tydelig i eksemplet med barn og unge som har opplevd enkulturasjonsprosesser på grunn av foreldrenes arbeidssituasjon i ulike kulturområder. Third Culture Kids tar til seg elementer fra alle kulturer de møter, men omfavner ingen av dem fullt ut, og skaper dermed sin egen kultur, den tredje kulturen.
„Til tross for det enorme mangfoldet og individualiteten blant Third Culture Kids er TCK et fenomen med viktige og representative fellestrekk“ (Richter 2011, 23). Livsløpet til Third Culture Kids, som kjennetegnes av hyppige flyttinger og utenlandsopphold, gjør dem ikke bare tilpasningsdyktige og tolerante, men utdanner dem også til eksperter på transkulturelle erfaringer, slik at de blir svært kompetente på det interkulturelle området (jf. Richter 2011, 26).
Litteratur
Richter, Nina (2011): Fenomenet Third Culture Kids. I: Third Culture Kids. Transkulturelle barndoms- og ungdomserfaringer. Marburg: Tetum, 19-31.
Pollock, David C./ Rethen, Ruth van (2003): Third Culture Kids: å vokse opp i flere kulturer. Marburg: Francke.