Begrepet transkulturalitet er et samfunnsbegrep innen kulturstudier som – opprinnelig brukt i latinske og angloamerikanske land – i økende grad finner veien inn i den europeiske diskursen (jf. Lüsebrink 2012, 19). Transkulturalitet, som kommer av latin trans „over, utover“ og cultus „kultivert, bearbeidet“, beskriver fenomener og prosesser med kulturell grenseoverskridelse som kan føre til oppmykning eller oppløsning av kulturelle grenser (jf. Richter 2011, 27).
Transkulturalitet ifølge Welsch
„Begrepet transkulturalitet betegner denne endrede tilstanden i kulturer og forsøker å trekke de nødvendige begrepsmessige og normative konsekvensene av den“ (Welsch 1995, 42). Filosofen Wolfgang Welsch definerte og myntet begrepet transkulturalitet for første gang for den tyskspråklige verden på 1990-tallet: „Våre kulturer har de facto for lengst opphørt å være homogene og atskilte, men er preget av blanding og gjensidig gjennomtrengning helt inn til kjernen. Jeg kaller denne nye formen for kulturer for transkulturell fordi den går ut over det tradisjonelle kulturbegrepet og krysser tradisjonelle kulturgrenser som en selvfølge. Begrepet transkulturalitet søker å bringe denne endrede kulturelle konstitusjonen frem i lyset“ (Welsch 1997, 4). Dermed etablerte han for første gang et kulturbegrep med nettverkskarakter i motsetning til tidligere, monolittiske tilnærminger.
Intern pluralisering og ekstern grenseoverskridelse
I motsetning til multikulturalisme og interkulturalisme beskriver begrepet transkulturalitet verken „å leve side om side“ eller „å leve sammen“. Transkulturelle prosesser genererer snarere nye kulturkvaliteter gjennom gjensidig påvirkning, som manifesterer seg i individet i form av plurale kulturelle identiteter (jf. Otiz 1947, 97 f.). Ofte, men ikke nødvendigvis, utvikler transkulturelle prosesser en interkulturell til integrativ dynamikk (jf. Lüsebrink 2012, 20).
Transkulturalitet forstår kulturer mer som diffuse, gjensidig påvirkende og foranderlige regelsystemer enn som statiske, geopolitisk avgrensede ordener.
Litteratur
Otiz, Fernando (1947): Det sosiale fenomenet „transkulturasjon“ og dets betydning. I: ders. (red.): Cuban Counterpoint. Tobacco and Sugar. Durham/London: Duke University Press, 97-103.
Lüsebrink, Hans-Jürgen (2012): Interkulturell kommunikasjon. Interaksjon, utenlandsk persepsjon, kulturoverføring. Stuttgart: J. B. Metzler.
Richter, Nina (2011): Third Culture Kids. Transkulturelle barndoms- og ungdomserfaringer. Marburg: Tetum.
Welsch, Wolfgang (1995): Transkulturalitet. Om samtidskulturers skiftende konstitusjon. I: Institutt for utenrikskulturelle relasjoner (red.): Migrasjon og kulturell endring. Fokus i tidsskriftet for kulturutveksling. Vol. 1/45, Stuttgart, 39-44. http:// www.forum-interkultur.net/fileadmin/user_upload/pdf (2006).
Welsch, Wolfgang (1997): Die veränderte Verfassung heutiger Kulturen.