Begrepet toleranse har gjennomgått en stor betydningsendring de siste årene. Tidligere hadde det heller negative konnotasjoner.
Luther
Martin Luther (1483-1546) definerte i sin tid det latinske begrepet tolerantia på følgende måte: „Toleranse betegner generelt toleranse eller respekt for tro, handlinger eller praksiser som på den ene siden anses som gale og avvikende fra normen, men som på den andre siden ikke avvises fullstendig og ikke begrenses.“
Teknologi
Innenfor ingeniørfaget defineres toleranse på følgende måte: „Toleranse betegner den tilstanden i et system der et avvik fra normaltilstanden forårsaket av en forstyrrende påvirkning (ennå) ikke nødvendiggjør eller resulterer i en motregulering eller et mottiltak. I snevrere forstand er toleranse avviket i en størrelse fra standardtilstanden eller standardmålet, som bare ennå ikke setter systemets funksjon i fare.“ (physics.cosmos-indirekt.de 2020)
Skifte i betydning
Sammenlignet med disse definisjonene blir begrepet i dag i økende grad sidestilt med aksept. Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832) skrev: „Toleranse bør egentlig bare være en midlertidig holdning: Den må føre til aksept. Å tolerere er å krenke.“ Betydningsforskyvningen i retning av aksept, som er særlig merkbar i det sosialpolitiske livet, innebærer imidlertid også farer. Det dreier seg først og fremst om å kreve toleranse til fordel for egne interesser (jf. Hastedt 2012, 8). I denne sammenhengen oppstår det også jevnlig kontroverser i Tyskland, for eksempel når det gjelder religiøse symboler i det offentlige rom (kors, skaut osv.). Hvor begynner toleransen, hvor slutter den? Hva betyr egentlig toleranse når det er motstridende holdninger – i folks privatliv eller i en større politisk sammenheng?
Paradoks
Diskusjonen om toleranse inneholder et iboende paradoks. Diskusjonen om etnisk mangfold forsterker for eksempel forskjellene mellom nasjonaliteter og etniske grupper, selv om diskursen egentlig ønsker å utjevne dem. Ifølge Nassehi er det imidlertid den kulturelle egenarten som kommer mer i forgrunnen (jf. Nassehi 2002, 175 f.).
Toleranse er ambivalent og bør alltid betraktes kritisk, fordi forbrytelser eller brudd på menneskerettighetene ikke må ignoreres i toleransediskursen. Kan tvangsekteskap, barneekteskap, brenning av hekser og enker og kjønnslemlestelse tolereres på grunn av kulturelle særtrekk? Kan vi i det hele tatt snakke om kulturelle særtrekk her?
Litteratur
https://physik.cosmos-indirekt.de/Physik-Schule/Toleranz_(Teknologi) [18.02.2020].
Hastedt, Heiner (2012): Toleranse. Grundwissen Philosophie. Stuttgart: Reclam.
Nassehi, Armin (2002): Toleransens paradoks. I: Alfred Herrnhausen Society for International Dialogue (red.): Tolerance. Anerkjennelse av mangfold og identitet. Frankfurt am Main.