Tilpasning

Akkomodasjon betyr „den generelle betegnelsen på egenskapen til et system til å oppnå forbedret tilpasning og ytelse gjennom justeringer“ (Fröhlich 2010, 47). Det er avledet av det latinske substantivet accomodatio „å tilpasse seg“ (jf. Scholze-Stubenrecht 1997, 42). I biologien refererer akkomodasjon til „øyets tilpasning til ulike avstandsområder“ (Fröhlich 2010, 47). Begrepet finnes også i lingvistikk, religionsvitenskap og læringspsykologi.

Kognitive prosesser i læringspsykologien

Utviklingspsykologen Jean Piaget introduserte begrepet i sin teori om barns kognitive utvikling. Akkomodasjon er en av de to viktigste prosessene i barns læringsutvikling. Det representerer en persons evne til å endre sin (lærings)atferd, dvs. måten nye inntrykk bearbeides på. Det motsatte begrepet er assimilasjon, som beskriver integrering av nye typer ytre inntrykk i allerede eksisterende kategorier eller systemer uten å endre dem (jf. Piaget 1983, 106 ff.).

Et eksempel på akkomodasjon er et barn som har en forestilling om at alle ting enten er faste eller flytende. Hvis denne tankemodellen utfordres av opplevelsen av gass som en substans, må han justere sitt syn på aggregasjonstilstander. Slike irritasjoner er derfor avgjørende punkter i læringsprosesser.

Tilpasning i forbindelse med migrasjon

Følgelig er det også mulig å justere våre måter å tenke og handle på innenfor kulturelle læringsprosesser. I migrasjonsforskningen forstås akkomodasjon av Christine Langenfeld som den „funksjonelle lærings- og tilpasningsprosessen som følger av kulturell endring“. (Langenfeld 2001, 283) Hun antar at akkomodasjon „kan finne sted hos de berørte personene uten noen endring i grunnleggende overbevisninger, verdier eller tenkemåter“ (Langenfeld 2001, 283).

Ifølge psykologen Werner Fröhlich er „krav fra omgivelsene [som] ikke kan oppfylles med det tilgjengelige handlingsrepertoaret“ (Fröhlich 2010, 48) en av årsakene til „forstyrrelser i den indre likevekten“ (ibid.) og dermed utløser akkomodasjon.

Akkomodasjon – å lære av „forstyrrelser av likevekt“

Ifølge Fröhlichs definisjon kan det såkalt kulturelt „fremmede“, dvs. det som ofte betraktes som en forstyrrelse i forbindelse med tyske integreringsdebatter, også forstås som en mulighet. For „forstyrrelse av likevekten“, i Piagets forstand, åpner muligheten for mennesker til å justere sine måter å tenke og handle på.

Sosiologen Friedrich Heckmann beskriver en asymmetrisk gjensidighet: „Læringsprosessene involverer innvandrere og innfødte. Selv om det er en gjensidig prosess, er den ikke likt vektet, der innvandrerne endrer seg mer enn de innfødte, som som etablerte mennesker kontrollerer samfunnets ressurser“ (Heckmann 2015, 80).

Litteratur

Fröhlich, Werner D. (2010): Wörterbuch Psychologie. 27. Aufl. München: dtv.

Heckmann, Friedrich (2015): Integration von Migranten. Einwanderung und neue Nationenbildung. Wiesbaden: Springer.

Langenfeld, Christine (2001): Integration und kulturelle Identität zugewanderter Minderheiten. Eine Untersuchung am Beispiel des allgemeinbildenden Schulwesens in der Bundesrepublik Deutschland. Tübingen: Mohr Siebeck.

Piaget, Jean (1983): Piaget’s Theory. In: Mussen, Paul H. (Hrsg.): History, theory and methods. Handbook of child psychology, v. 1. 4. Aufl. New York: John Wiley & Sons.

Scholze-Stubenrecht, Werner (Hrsg.) (1997): Duden. Das Fremdwörterbuch. 6. Aufl. Mannheim u. a.: Dudenverlag.