Svartes historiemåned

Opprinnelsen og utviklingen av „Black History Month“ kan spores tilbake til den amerikanske intellektuelle Carter G. Woodson, som på begynnelsen av 1900-tallet tok til orde for å fylle tomrommet etter svart amerikansk historie i USAs kollektive hukommelse (jf. Woodson 1926, 238f.).

Historisk utvikling

Sammen med andre svarte intellektuelle grunnla han Association for the Study of Negro Life and History (ASNLH) i 1915 og etablerte året etter Journal of Negro History, der essays om de svartes historie i USA ble publisert (jf. Scott 2011). I et bidrag til „Negro History Week“ i det samme tidsskriftet kritiserte Woodson den systemiske undertrykkelsen av svarte amerikanere for at muligheten til å oppleve sin egen historie var så godt som fullstendig blokkert (jf. 1926, 239), og tok også til orde for en Negro History Week (jf. ibid., 241). Ved hjelp av Woodsons organisasjon ble den første Negro History Week arrangert i februar 1926 med det formål å rekonstruere og popularisere kunnskapen om de svartes historie (jf. Scott 2011). Februar måned ble valgt med omhu og med respekt for eksisterende tradisjoner, ettersom fødselsdagene til to menn som er viktige for de svartes historie, ble feiret samtidig: Abraham Lincoln og Frederick Douglass (jf. ibid.). Woodson brukte imidlertid ikke denne samtidige feiringen til å hedre den genuint mannlige motstanden, men til å hedre det antirasistiske engasjementet til alle svarte kvinner og menn (jf. ibid.). Den sentrale ideen bak den første feiringen av Negro History Week var å fjerne følelsen av underlegenhet fra den svarte amerikanske befolkningen og samtidig vise hvite amerikanere at deres oppfatning av verden var dominert av rasefordommer (Woodson 2002, 27). Til dette formålet laget Woodsons organisasjon undervisningsmateriell i form av bilder, leksjonsplaner, skuespill og informasjonsplakater (jf. Scott 2011). Woodson hadde selv tidlig tatt til orde for at feiringen burde utvides, da han var overbevist om at Black History var mye viktigere og mer omfattende enn det en ukelang feiring kunne romme. Allerede på 1940-tallet begynte svarte i delstaten Virginia å utvide minneuken til en måned. Hendelsene på 1960-tallet i USA hadde stor innvirkning på interessen for svartes historie, og Negro History Week ble i løpet av tiåret forvandlet til „Black History Month“ (BLM) (jf. ibid.). I 1976, på 50-årsjubileet for den første feiringen, omdøpte Woodsons organisasjon offisielt Negro History Week til Black History Month og institusjonaliserte feiringen over hele landet, som siden har fått offentlig støtte fra samtlige sittende presidenter (jf. ibid.).

Black History Month i Tyskland

I Tyskland fant den første feiringen av Black History Month sted i Berlin på 1980-tallet, og på grunn av deltakelsen av mange ansatte stasjonert i Tyskland og medlemmer av den amerikanske hæren, var feiringen sterkt preget av den amerikanske opprinnelsen (jf. Asher 2015, 45). Da Tyskland ble gjenforent, ble det svarte tyske samfunnet mer mangfoldig og vokste, og det „opprinnelige fokuset på afroamerikansk historie“ (ibid.) ble avløst av en ny læreplan som tok for seg den afrikanske diasporaen i Tyskland (jf. ibid., 45; 49). Black History Month feires nå i mange tyske storbyer, med historiske foredrag, kunstutstillinger, filmvisninger, opplesninger, teaterforestillinger, paneldiskusjoner og aktiviteter for barn for å gjøre den svarte diasporaens historie kjent for publikum (jf. ibid., 49). Opprinnelig ble den tyske Black History Month lansert av initiativet „Black People in Germany“ (ISD-Bund e.V.), men etter hvert sluttet mange andre foreninger og organisasjoner seg til. På grunn av uenigheter kan dette mangfoldet av arrangører til og med ha ført til at den tyske BLM ikke fant sted på kort tid. I mellomtiden hadde den „ikke-svarte organisasjonen […] ‚Institute of Cultural Diplomacy‘ (ICD)“ (Asher 2015, 45) overtatt organiseringen av BLM, som hadde tilstrekkelige økonomiske ressurser til å tilby et omfattende program, men som ble kraftig kritisert for ikke å være en svart organisasjon (jf. ibid.). Som et resultat av disse stridighetene har organiseringen av det tyske BLM siden 2011 ligget under „Workshop of Cultures“ (jf. ibid.).

Litteratur

Asher, N. (2015): Historien om Black History Month i Tyskland. I: D. Bergold Caldwell, L. Digoh et al (red.): Spiegelblicke. Perspektiver på den svarte bevegelsen i Tyskland. Berlin: Orlanda, 44-50.

Scott, D. (2011): Origins of Black History Month. https://asalh.org/about-us/origins-of-black- history-month/ [27.09.2020].

Woodson, C. G. (1926): Negro History Week. I: The Journal of Negro History 11(2), 238-242.

Woodson, C. G. (2002): Observances of Negro History Week. I: Black History Bulletin 65(1), 21- 33.