Begrepet språksensitivitet beskriver sensitiv bruk av språk. For å få en mer presis definisjon er det først nødvendig å se på de to begrepene som utgjør denne bestemmende forbindelsen.
På den ene siden er språket et viktig verktøy i et samfunn som gjør kommunikasjon mulig. Ifølge Locke er det dessuten „samfunnets felles bånd“ (Locke 1690) som gjør det mulig for mennesker å uttrykke seg på en hvilken som helst måte. I ettertid omtales det derfor også som nøkkelen til verden (jf. oppslagsordet Språket som nøkkel til verden). For å definere det tilhørende grunnordet sensitivitet henviser vi her til en allmenngyldig definisjon som beskriver begrepet som en følsom og/eller sensitiv måte å forholde seg til noe på (jf. Spektrum 2000).
Sammenfattet og konkretisert definerer språksensitivitet dermed en sensitiv håndtering av menneskers viktigste kommunikasjonsmiddel for å muliggjøre kommunikasjon uten misforståelser og uten problemer for alle involverte. Dette setter fokus på viktigheten av og den nødvendige bevisstheten rundt dette temaet i dagens kulturelt svært mangfoldige samfunn. En annen viktig kvalitet her er den konkrete bevisstheten om språk og den målrettede oppmerksomheten som rettes mot språket, som spiller en viktig rolle på mange områder i livet (f.eks. i skolen).
Språklig sensitivitet i skolesammenheng
Spesielt i skolen, der elevene delvis skal tilegne seg faginnhold ved å lese tekster selv, er språkforståelse en viktig forutsetning for å kunne forstå innholdet i tekstene, siden „[s]peech learning and subject learning […] are closely intertwined“ (Isselbächer-Giese et al. 2018, 13). Spesielt i matematikk og naturfag er språket (fag- og undervisningsspråket) en stor utfordring (jf. Trendel/Roß 2018, 9 f.), og derfor er en sensitiv og varsom tilnærming spesielt viktig i denne sammenhengen.
For å sikre at elevene får like muligheter til å prestere godt, er språksensitiv undervisning generelt sett svært viktig. Dette står generelt for „ulike undervisningskonsepter som bevisst bruker språket som et middel til å tenke og kommunisere“ (Woerfel/ Giesau 2018) ved å arbeide med den sammenkoblingen av språklig og faglig læring som Isselbächer-Giese m.fl. tar opp (jf. Isselbächer-Giese m.fl. 2018). Målet med dette konseptet er en forbedret og forenklet oppnåelse av det fagspesifikke læringsmålet gjennom språklig bevissthet og tilhørende assistanse (jf. Woerfel/Giesau 2018).
Ifølge Leisen bør følgende prinsipper følges: Det første prinsippet er endring av presentasjonsformer, som er „språkdidaktisk overbevisende“ (Leisen 2019) og som gir elevene flere alternativer for å forstå innholdet. En annen fordel med dette er at det også gir dem muligheten til å lære å språkliggjøre faginnholdet selv. Det andre prinsippet går ut på å beregne de språklige, men også de faglige utfordringene, noe som viser at kravene på dette området er satt „like over det individuelle språknivået“ (Leisen 2019), slik at elevene alltid fremmes og ser et insentiv i å lære mer språk hele tiden. Man bør alltid ha et differensiert syn, ettersom ulike elever trenger ulik grad av språklig støtte. Dette er også overgangen til det tredje og siste prinsippet, som omhandler metodiske verktøy som språklige hjelpemidler. Disse verktøyene støtter elevene i den konkrete „språklige håndteringen av standardsituasjoner“ (Leisen 2019). Eksempler på dette kan være å skrive et eksperiment eller å bruke faguttrykk korrekt (jf. Leisen 2019).
Avslutningsvis kan man si at språkforståelsen ikke må forutsettes automatisk (av elevene), men må fremmes. Det er nødvendig med støtte til riktig språkforståelse, som ikke bare bør overføres til skolen, men også til alle andre områder i livet der språket spiller en rolle. Språksensitivitet (i skolesammenheng) bør generelt sett tillegges stor vekt, ettersom dette konseptet kan brukes til å støtte individuelle språklige bakgrunner.
Litteratur
Isselbächer-Giese, Annette/ Witzmann, Cornelia/ Königs, Charlotte/ Besuch, Natascha (2018): Å bli språksensitiv, å undervise språkdannende – å tenke undervisning annerledes. I: Trendel, Georg/ Roß, Joachim (red.): SINUS.NRW: Promoting Understanding – Designing Learning Processes. Nytenkning i matematikk og naturfag. Münster: Waxmann, 13-31. https://www.schulentwicklung.nrw.de/sinus/upload/Phase05/Broschuere/SINUS_Gesamt.pdf [02.10.2019].
Leisen, Josef (2019): Prinsipper for språksensitiv fagundervisning. http://www.sprachsensiblerfachunterricht.de/prinzipien [02.10.2019].
Locke, John (1690): Et essay om den menneskelige fornuft. London.
Spektrum (2000): Sensitivitet. https://www.spektrum.de/lexikon/psychologie/sensibilitaet/14089 [01.10.2019].
Trendel, Georg/ Roß, Joachim (2018): Innledning. I: ders. (red.): SINUS.NRW: Fremme forståelse – forme læringsprosesser. Nytenkning i matematikk og naturvitenskap. Münster: Waxmann, 9-11. https://www.schulentwicklung.nrw.de/sinus/upload/Phase05/Broschuere/SINUS_Gesamt.pdf [02.10.2019].
Woerfel, Till/ Giesau, Marlis (2018). Språksensitiv undervisning. Köln: Mercator-Institut für Sprachförderung und Deutsch als Zweitsprache (Basiswissen sprachliche Bildung). https://www.mercator-institut-sprachfoerderung.de/de/themenportal/thema/%20sprachsensibler-unterricht/ [04.10.2019].