Spillet om de fem kulturene

Utgangspunktet for Five Cultures Game er kulturteorien til Thompson, Ellis og Wildavsky, der kultur forstås som en livsstil (jf. Banneberg 2001, 247).

Transkulturell læring

Spillet er utviklet med tanke på å synliggjøre forskjeller mellom ulike kulturelle grupper. Dette skal i neste omgang resultere i „selvanalyse og refleksjon“ (Köppel 2002, 138) – det er klassifisert som „kulturbevissthetstrening“ (jf. Schönhuth).

I spillet med de fem kulturene simuleres situasjoner der man må ta hensyn til ulike kulturelle bakgrunner for å finne en løsning. Det er dermed en interkulturell treningsøkt der deltakerne lærer å omsette teoretiske betraktninger til praksis basert på sin egen kulturelle bakgrunn (jf. Reeb 2018). Denne treningsenheten er spesielt nyttig som forberedelse til interkulturelle møter og diskusjoner, for eksempel som en øvelse i kulturell interaksjon på arbeidsplassen, men også i privat sammenheng. Five Cultures Game er relevant overalt der transkulturell læring spiller en rolle (jf. Reeb 2018).

Fremgangsmåte

Det dannes fem lag. Hvert lag får tildelt en kulturell identitet. For at de skal kunne sette seg inn i situasjonen, blir informasjonen som er relevant for om samarbeidet skal lykkes (eller mislykkes), oppført på et rollekort. Deretter simuleres en situasjon der et samspill mellom ulike kulturelle identiteter er uunngåelig (jf. Reeb 2018).

Først skal teamene utvikle og presentere et løsningskonsept som er i samsvar med den tildelte kulturen. Deretter skal teamene jobbe frem en felles løsning på problemet som er kompatibel med de ulike kulturelle bakgrunnene (jf. Reeb 2018).

Målet med metoden

Å utvikle en større bevissthet om egen og andre kulturer. Ved å tildele roller til kulturer man selv ikke tilhører, kan man legge merke til, akseptere og bedre håndtere tenkemåter som stammer fra andre kulturelle identiteter. I tillegg bør man øke forståelsen for hvordan ulike kulturer har en differensiert effekt på problemløsninger. Dette gjør det mulig å samarbeide bedre om å løse kulturspesifikke og interkulturelle problemer (jf. Reeb 2018).

Alt i alt oppstår det en „sensibilisering for ‚transkulturelle forbindelsespotensialer‘, dvs. muligheter for hvordan man kan finne tilnærminger i sine egne kulturelle orienteringer for å håndtere andres kulturelle orienteringer“ (Reeb 2018).

Litteratur

Bannenberg, Ann-Kristin (2011): Betydningen av interkulturell kommunikasjon i næringslivet. Teoretisk og empirisk forskning om behovet for og praktiseringen av interkulturell personalutvikling basert på noen store tyske selskaper i bil- og leverandørindustrien. Kassel: kassel university press.

Köppel, Petra (2003): Kulturelle vurderingsmetoder og deres integrering i interkulturell opplæring. Serie Fokus Kultur Vol. 2. Norderstedt: Books on Demand.

Reeb, Alexander: Das Fünf-Kulturen-Spiel – Transkulturelles Lernen. Transkulturell læring med „Five Cultures“ fra Category: Intercultural Training Games. https://www.ikud-seminare.de/seminare/das-fuenf-kulturen-spiel.html [03.05.2018].

Schönhuth, Michael: Das Kulturglossar. Five Cultures Game. http://www.kulturglossar.de/html/f-begriffe.html [28.06.2018].