Sivilisasjonenes sammenstøt

Begrepet „Clash of Civilisations“ stammer fra en artikkel av den amerikanske statsviteren og sosiologen Samuel P. Huntington. I 1993 ble artikkelen med den spørrende tittelen The Clash of Civilizations? publisert i tidsskriftet Foreign Affairs. Tre år senere kom verket med samme navn, Clash of Civilisations. The Reshaping of World Politics in the 21st Century utkom tre år senere og utløste en kontroversiell internasjonal debatt. Huntington mener at årsaken til fremtidige konflikter ikke lenger vil være av ideologisk eller økonomisk art, men at de vil være å finne i sivilisasjonenes sammenstøt (jf. Caglar 1997).

8 Kulturelle sirkler

Identifikasjonskonteksten utgjøres av kulturelle sirkler eller sivilisasjoner, som Huntington beskriver på følgende måte: „definert både av felles objektive elementer som språk, historie, religion, skikker og institusjoner, og av folks subjektive identifikasjon med dem“. (Huntington 1996, 28) Gjennom forskning fra historikere og etnologer deler Huntington verden inn i åtte kulturområder eller sivilisasjoner (jf. Huntington 1996, 28). De identifiserte kulturgruppene er: vestlig, konfusiansk, japansk, hinduistisk, islamsk, slavisk-ortodoks, latinamerikansk og afrikansk (jf. Huntington 1996, 40).

Sivilisasjonenes sammenstøt

Med henvisning til at kulturforskjeller har ført til de lengste og blodigste konfliktene i historien (jf. Metzinger 2000, 18), presenterer Huntington sin sentrale tese: „Nasjonalstatene vil fortsatt være de mektigste aktørene på kloden, men de grunnleggende konfliktene i verdenspolitikken vil finne sted mellom nasjoner og grupperinger fra ulike kulturer. Sivilisasjonenes sammenstøt vil dominere verdenspolitikken“. (Huntington 1993, 1)

Ifølge Huntington er Vestens overlevelse i denne multipolare og multikulturelle verdensordenen avhengig av at USA igjen blir bevisst sin vestlige identitet. Det er også viktig at medlemmer av vestlige sivilisasjoner innser at deres kultur er unik, men ikke universell (jf. Metzinger 2000, 18). Vesten er fortsatt en av de sterkeste kulturgruppene, men dens makt er synkende i forhold til andre kulturgrupper (jf. Huntington 1996, 28).

Verdensorden og konflikter

Vesten sliter med interne problemer som nasjonale underskudd eller lav økonomisk vekst, og derfor forskyves den økonomiske makten til Øst-Asia (jf. Huntington 1996, 128). Kulturbalansen var i endring, den indiske økonomien var i startgropen og den islamske verden var fiendtlig innstilt til Vesten (jf. Huntington 1996, 118).

Huntington understreker sine teser ved å si at modernisering ikke er synonymt med vestliggjøring (jf. Huntington 1996, 113). Ikke-vestlige staters modernisering gjør motstand mot vestliggjøring ved å sette sine egne kulturelle verdier i forgrunnen (jf. Metzinger 2000, 17).

Den fremtidige verdensordenen vil bli formet av ulike utviklingstrekk fordi den er blitt multipolar og multikulturell (Metzinger 2000, 17). Link sier i motsetning til Huntington at forskjeller ikke nødvendigvis trenger å føre til krig. Likevel kan man forvente en god del konflikter (jf. Link 2001, 38).

Litteratur

Gazi, Caglar (1997): Myten om sivilisasjonskrigen. Vesten mot resten av verden. München: Marino.

Huntington, Samuel Philips (1996): Sivilisasjonenes sammenstøt. Ny utforming av verdenspolitikken i det 21. århundre. 5. utg. München/Wien: Europa.

Huntington, Samuel Philips (1993): In the Clash of Civilisations. https://www.zeit.de/1993/33/im-kampf-der-kulturen [14.06.2018].

Link, Werner (2001): The Reordering of World Politics. Grunnleggende problemer i global politikk på terskelen til det 21. århundre. 3. utg.  München: Beck.

Metzinger, Udo M. (2000): Huntington-debatten. Debatten om Huntingtons „sivilisasjonenes sammenstøt“ i journalistikken. Köln: SH.