Begrepet sekularisering er ikke klart definert, men omstridt. Det kommer fra det latinske ordet saeculum og betyr „tidsalder“, „århundre“, men også „verden“ eller „verdslig (sinnelag)“ (DWDS 2019). En mulig beskrivelse er sekularisering som et verdensbilde der ideen om Gud som en styrende kraft „er blitt erstattet av en idé der mennesket selv er kilden, grunnlaget og standarden for kunnskap og handling“ (Raes 1986, 31). Sekulariseringen innebærer altså at „kirkene ikke lenger tilbyr en åndelig autoritet som regulerer de sosiale strukturene som helhet“ (Valadier 1986, 35), men at „mennesket […] blir alle tings målestokk“ (Schrey 1981, 4). Dette er situasjonen i Tyskland i dag, og i de fleste industrialiserte land i verden. „Vår kultur er basert på moderne naturvitenskap og kommer til uttrykk i den“ (Raes 1986, 13).
Begynnelsen på sekulariseringen
Vi må ikke glemme at „vårt moderne samfunn på ingen måte er i ferd med å bli sekularisert først nå“ (Raes 1986, 13). „Siden renessansen er det ikke lenger noen selvfølge at den verdslige makten finner sin begrunnelse i religionen“ (Valadier 1986, 37). Allerede med utviklingen av vitenskapene, som setter troen opp mot noe annet, har det skjedd en sekularisering. „Naturvitenskapelige forklaringsmodeller av verden […] har eksistert […] i tre og et halvt århundre“ (Raes 1986, 14). Disse har blitt videreutviklet og utdypet, og siden „1800-tallet har endelig […] hele den sanselig sansbare virkeligheten, inkludert mennesket selv, blitt gjenstand for vitenskapelig analyse“ (Raes 1986, 14).
Til slutt oppnår vitenskapen en så høy status at „[a]lt det som ikke kan bevises vitenskapelig […] systematisk forkastes og elimineres“ (Raes 1986, 17 f.). Sekularisering kan for eksempel ses som „resultatet av menneskets forhold til mennesket og naturen“ (Valadier 1986, 36). Ingen religion er nødvendig for dette, men „[a]ntropologien tar teologiens plass“ (Schrey 1981, 4).
I tidens løp har sekulariseringen imidlertid alltid møtt motstand, og den har blitt formet av mange historiske hendelser (jf. Schrey 1981, 2). Noen mennesker har for eksempel følt seg truet av tapet av den antatt absolutte vissheten om „troens sannhet“ (jf. Schrey 1981, 1 f.). Dessuten har også selve sekulariseringen endret seg, slik Schrey beskriver det: „Sekularisering som sekularisering av kristne begreper blir til sekularisme som en vending bort fra det kristne opphavet“. (Schrey 1981, 5)
Verdier og normer i dag
Sekulariseringen av et samfunn betyr ikke at det er fritt for verdier og normer. Selv i en ikke-religiøs kontekst blir „det som er anerkjent, anbefalt, respektert og […] retningsgivende for sosial handling“ (Raes 1986, 27). Det finnes altså sosiale regler selv der sekulariseringen har vært fremherskende. Sekulariseringen har ført til at „disse sosiale verdiene klart prioriteres“ (Raes 1986, 28) fremfor religiøse verdier. Disse sosiale verdiene er ikke gitt av en høyere makt, men er på sett og vis en „avtale mellom borgerne“ (Valadier 1986, 36). Som en følge av dette befinner samfunnet seg nå i en „permanent konflikt om det felles handlingsgrunnlaget“ (Valadier 1986, 40). Dette er også synlig i dagens samfunn, som „tydeligvis allerede er et resultat av sekulariseringen“ (Raes 1986, 33).
Det er imidlertid ikke slik at all religion rett og slett har forsvunnet. Religioner er fortsatt til stede, men har blitt og blir „forvist til individets eller familiens private sfære“ (Raes 1986, 11). På grunn av sekulariseringen har de ikke lenger noen direkte innflytelse på stat og politikk.
Litteratur
DWDS – Digitales Wörterbuch der deutschen Sprache (red.): Berlin-Brandenburgische Akademie der Wissenschaften. https://www.dwds.de/wb/s%25C3%25A4kularisieren [02.02.2019].
Raes, Jean (1986): Sekularisering. I: Kerber, Walter (red.): Secularisierung und Wertewandel. Analyser og refleksjoner over den sosiale situasjonen i Europa. München: Peter Kindt, 11-34 (= Fragen einer neuen Weltkultur. Publikasjoner fra Rottendorf-stiftelsens forsknings- og studieprosjekt ved Den filosofiske høyskole, bind 2).
Schrey, Heinz-Horst (1981): Innledning. I: ders. (red.): Sekularisering. Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft, 1-48 (= Wege der Forschung, Vol. CDXXIV).
Valadier, Paul (1986): Kritiske spørsmål om sekularisering. I: Kerber, Walter (red.): Secularisierung und Wertewandel. Analyser og refleksjoner over den sosiale situasjonen i Europa. München: Peter Kindt, 35-52 (= Fragen einer neuen Weltkultur. Publikasjoner fra Rottendorf-stiftelsens forsknings- og studieprosjekt ved Den filosofiske høyskole, bind 2).