Riemann-Thomann-modellen

Riemann-Thomann-modellen ble opprinnelig utviklet av Fritz Riemann i 1975 og videreført av psykologen Christoph Thomann i 1988. Schulz von Thun anvendte den etter hvert på mellommenneskelig kommunikasjon. Modellen er et forsøk på å forklare personlighet og atferd på en enklere måte, og sier at det finnes motpoler i form av nærhet (mellommenneskelig kontakt, harmoni, trygghet) og avstand (uavhengighet, ro, individualitet), samt varighet (orden, regelmessighet, kontroll) og forandring (variasjon, spontanitet, kreativitet).

Alle personligheter kan trekkes inn i dette koordinatsystemet. Avhengig av hvilken orientering man har, vil man få en annen personlig holdning til samtalepartneren. Ideelt sett burde det være en balanse mellom disse grunnleggende tendensene, men i mellommenneskelig kommunikasjon aktiveres vanligvis bare ett av de motsatte uttrykkene om gangen. Hvordan en person reagerer, kommuniserer eller føler, kan derfor delvis utledes av denne modellen og noen ganger forstås bedre. Hvis for eksempel en person med et sterkt behov for avstand møter en person med behov for nærhet, kan det oppstå spenninger og mellommenneskelige konflikter.

Litteratur

Schulz von Thun, Friedemann (o.J.): das Werte- und Entwicklungsquadrat. https://www.schulz-von-thun.de/die-modelle/das-werte-und-entwicklungsquadrat [13.01.2021].

Lubienetzki, Ulf / Schüler-Lubienetzki, Heidrun (2020): La oss snakke med hverandre. Psykologien bak vellykkede samtaler. Hamburg: Springer Verlag.