Rasisme

Etymologien til ordet rase er ikke entydig. Tre muligheter fra latin er avledningene av ordet ratio „natur, vesen“, radix „rot“ eller generatio „forplantning“. Alle variantene kan forenes med dagens forståelse av begrepet. Rasismebegrepet oppsto på 1900-tallet, nærmere bestemt på 1920/30-tallet (jf. Zerger 1997, 19 u. 80).

Duden definerer rasisme som en ideologisk begrunnelse for rasediskriminering. Mennesker eller befolkningsgrupper med visse biologiske kjennetegn er av natur overlegne eller underlegne andre når det gjelder kulturelle prestasjoner (jf. Duden 2007, 879).

En annen definisjon beskriver rasisme som en ensidig og ekstrem forvrengning av virkeligheten i form av et overdrevet selvbilde og et nedsettende bilde av andre (jf. Geulen 2007, 7).

Begrepsmessig avgrensning

Hva er forskjellen mellom rasisme og fremmedfrykt eller høyreekstremisme? Rasisme forstås som undertrykkelse eller forskjellsbehandling basert på biologiske, genetiske forskjeller. Ytre fysiske kjennetegn og historisk eller kulturelt betingede vaner hierarkiseres. Utseendet til ens eget folk settes over andre folks utseende. Dette skaper en antatt følelse av overlegenhet som fører til diskriminering av andre mennesker på grunnlag av deres rase.

I motsetning til høyreekstremisme har begrepet altså mindre å gjøre med demokratifiendtlighet, som taler mot rettsstatens grunnleggende orden. Selv om dette også retter seg mot mennesker med andre biologiske egenskaper, ligger hovedvekten på en kritikk av demokratiet. Rasismens diskriminering er ikke så mye på grunn av en annen opprinnelse, språk eller religion. I så fall snakker man om fremmedfrykt (jf. Führing/Lensing 1994, 62). Likevel er det ofte vanskelig å trekke et skarpt skille på grunn av overlapping. Høyreekstremister følger den rasistiske ideen og gjør det aktivt. Det finnes også en del, en gråsone, i det sosiale sentrum som slutter seg til den rasistiske ideen (jf. Koller 2015).

Historikk

Det har til alle tider eksistert mange ulike befolkningsgrupper som har skilt seg arvelig fra hverandre. Vi har for eksempel pygmeene, mongolene, inderne og araberne – alle med sine egne særtrekk. Ved første øyekast er hudfargen den mest iøynefallende forskjellen mellom mennesker. På grunnlag av disse ytre kjennetegnene, som er synlige for alle, oppsto klassifiseringen for å kunne kategorisere og deretter vurdere gruppene.

På 1400-tallet, den såkalte oppdagelsestiden, delte Portugal og Spania verden mellom seg. Europeerne fikk tilgang til nye handelsruter, og land med mye rikdom ble utnyttet. For å gjøre dette trengte de arbeidskraft, og dette førte til den atlantiske trekanthandelen. Dette førte igjen til en afrikanisering av slaveriet. Slavene ble fraktet til den nye verden, og fortjenesten gikk tilbake til de europeiske hoffene. Der slaveriet allerede hadde etablert seg som en lønnsom kolonisering, oppstod det en hierarkisering etter hudfarge. Militær overlegenhet betinget en opplevd moralsk og religiøs overlegenhet (jf. Hund 2017, 20).

Europeerne så det som sin oppgave å formidle fremskrittet i sin forstand til de antatt mindre utviklede folkene i Amerika, Afrika, Asia og Australia. Systematisk ble det meste av jorden kolonisert og delt mellom Europa og Japan.

I skolebøkene ble den svarte rasen i over 100 år fra 1870-tallet, for eksempel i Frankrike, fremstilt som en rase som kunne forbedre seg. Dette ble begrunnet med at sterkt pigmenterte mennesker lignet mest på aper, spesielt når det gjaldt hodeform. Hvithudede mennesker ble derimot fremstilt som den mest perfekte rasen. Denne feilaktige inndelingen førte til en feilaktig tro på et hierarki basert på arvelige egenskaper (jf. Victor 2012).

I nazitiden ble den ariske rasen ansett som den mest verdifulle. Mellom 1939 og 1945 ble sinti og rom, såkalte Mischlinge, jøder og mange andre grupper gradert i en slik grad at de ikke hadde rett til å leve i Tyskland. Dette førte til den såkalte rasemanien. Effekten var en ny, rasistisk motivert antisemittisme. Utryddelsesleiren der flest mennesker døde av gasskamre, giftinjeksjoner eller skyting, var Auschwitz (jf. Wippermann 2005, 75). Etter den tapte andre verdenskrig avtok tyskernes følelse av overlegenhet igjen. Avnazifiseringsprosessen skulle bidra til å skape et „hvitt Vesten“. Den var sterkt påvirket av den kalde krigen (jf. Hund 2007, 151).

En milepæl for rasemessig likestilling var den amerikanske borgerrettighetsloven fra 1964, som erklærte offentlig raseskille for ulovlig. Borgerrettighetsloven representerte et stort skritt mot frihet også for afroamerikanere, men var ikke slutten på kampen for likestilling (jf. Bringle 2015, 6).

Former for rasisme

Som det fremgår av de foregående avsnittene, er den rasistiske grunntanken å konstruere hvite, vestlige mennesker som „normen“ og å opphøye dem i forhold til resten av verdens befolkning (jf. Othering).

For å få en oversikt over de ulike formene for rasisme skilles det mellom tre generelle og fem eksplisitte manifestasjoner. I prinsippet er grunnformene ofte gjensidig avhengige av hverandre og overlapper hverandre.

Grunnleggende former

Strukturell rasisme refererer til den institusjonaliserte formen for diskriminering og kjennetegnes av en hierarkisk maktstruktur. Her foregår rasismen „ovenfra og ned“ og utnytter sosiale avhengighetsforhold. Eksempler på dette er raseprofilering og dårligere jobb- og utdanningsmuligheter for personer med migrasjonsbakgrunn (organisasjon vs. gruppe).

Kulturell rasisme forstås som ekskludering basert på kulturelle og religiøse attribusjoner. Kultur kommer i stedet for en „overlegen rase“, og derfor beskrives denne formen også som „rasisme uten raser“ eller „nyrasisme“. Det etnosentriske perspektivet antas å være det eneste riktige, og interkulturalitet anses som skadelig. Eksempler på dette er antimuslimske og antisemittiske holdninger (circle of people vs. circle of people).

Hverdagsrasisme omfatter hverdagserfaringer med diskriminering som oppstår i samspillet mellom individer. Disse kan være utilsiktede eller bevisst rasistiske og forekommer vanligvis svært subtilt. Det kan for eksempel dreie seg om nedsettende språkbruk og bagatellisering av diskriminerende opplevelser (individ vs. individ) (jf. Ogette 2017).

Eksplisitte former

1 Den postkoloniale rasismen identifiserer dagens marginalisering og stigmatisering av mørkhudede som en følge av kolonial raseideologi. Slike tenkemåter inkluderer fortrengning av pågående vestlig profitt gjennom koloniale territoriale inndelinger og utbytting, og etnosentriske fremstillinger av verden. Avvisningen av selvbetegnelser som svart, fargede, blackfacing og raserealisme faller også inn under denne kategorien. Den dag i dag er nedvurdering på grunnlag av fenotypiske egenskaper strukturelt forankret. Dukketesten viser hvilken innflytelse dette allerede kan ha på barn. I tillegg kan egne ubevisste fordommer avdekkes ved hjelp av den implisitte assosiasjonstesten (jf. ibid.). 2.

2 Antisemittisme refererer til helheten av jødefiendtlige utsagn og erstatter dermed den utdaterte, religiøst baserte antijudaismen. De vanligste fordommene knytter seg til den angivelig genuint jødiske nesen og stiliseringen som pengegrisk og innflytelsesrik. Ut fra sistnevnte spinner man en rekke konspirasjonsteorier om at jøder kontrollerer verden (Rothschild-teorien). I tillegg kommer Holocaust-fornektelse til og med rettferdiggjøring, samt antisemittisme skjult under en foregitt kritikk av Israel (jf. Polak 2018).

3 Gadje-rasisme omfatter diskriminering av sinti og rom. „Gadje“ betyr ikke-rom og erstatter tidligere begreper som antiziganisme og -romanisme. For første gang fokuseres det dermed per definisjon på den siden som utøver rasisme. Sinti og rom stigmatiseres som hjemløse, usiviliserte mennesker eller romantiseres som „frie mennesker“. Begge versjonene bidrar til at de blir sett på som tredjeklasses mennesker som ikke hører til i samfunnet (jf. AAS 2019).

4 Anti-muslimsk rasisme sammenfaller ofte med anti-islamisme, ettersom begge har til hensikt å diskreditere muslimer. På overflaten er diskrimineringen basert på religiøs tilhørighet, men i virkeligheten generaliseres den på grunnlag av fenotypiske kjennetegn. Ofte blir de som rammes, beskyldt for manglende integreringsevne eller ekstremistiske holdninger.

5 Anti-asiatisk rasisme omfatter alle nedvurderinger av asiater. Symptomatisk er nedvurdering av øyeområdet eller tilsynelatende positive attribusjoner som flid og intelligens. Disse stigmatiseringene bidrar imidlertid også til en rasistisk annerledeshet og fører i tvilstilfeller til at majoritetssamfunnet ikke tar det rasistiske innholdet på alvor. På den annen side er antagelsen om at asiater generelt er i faresonen for å bli smittet av koronaviruset åpenbart rasistisk (jf. Dapp 2014).

 

Litteratur

Amadeu Antonio-stiftelsen (2019): Rasisme mot sinti og rom. https://www.amadeu-antonio-stiftung.de/wp-content/uploads/2019/01/Flyer_GMF_Roma.pdf [12.03.2020].

Bandelow, Borwin: Xenophobia is in all of us. https://www.faz.net/aktuell/politik/inland/angstforscher-borwin-bandelow-ueber-fremdenangst- 15763320.html [25.12.2018].

Bringle, Jennifer (2015): The civil rights act of 1964, New York: The Rosen Publishing Group.

Dapp, Teresa (2014): Vi er ikke gulinger! I: Time Online https://www.zeit.de/zustimmung?url=https%3A%2F%2Fwww.zeit.de%2Fpolitik%2Fdeutschland%2F2014-02%2Fwir-sind-keine-schlitzaugen [12.03.2020].

Duden (2007): Das Fremdwörterbuch. 9. utg. Mannheim: Bibliographisches Institut.

Führing, Gisela/ Lensing, Mechthild (1994): Was heißt hier fremd? Berlin: Cornelsen.

Geulen, Christian (2007): Rasismens historie. München: Beck.

Harvard University: https://implicit.harvard.edu/implicit/germany/selectatest.jsp [12.03.2020].

Hund, Wulf D. (2017): Wie die Deutschen weiß werden. Kleine (Heimat)Geschichte des Rassismus. Stuttgart: J. B. Metzler.

Koller, Christian: Hva er egentlig rasisme? http://www.bpb.de/politik/extremismus/rechtsextremismus/213678/was-ist-eigentlich-rassismus [26.12.2018].

Ogette, Tupoka (2017): Ut av rasismen. Å lære å tenke kritisk om rasisme. Münster: Unrast.

Polak, Oliver (2018): Gegen den Judenhass. Berlin: Suhrkamp.

Victor, Jean-Christophe: The Emergence of Racism. http://www.bpb.de/mediathek/178985/die- emergence-of-racism [12.12.2018].

Wippermann, Wolfgang (2007): Rassenwahn und Teufelsglaube. Berlin: Frank & Timme.

Zerger, Johannes (1997): Hva er rasisme? En innføring. Göttingen: Lamuv.

Youtube: Doll Test. https://www.youtube.com/watch?v=tkpUyB2xgTM [12.03.2020].