Postkolonialisme refererer på den ene siden til perioden etter slutten på det koloniale fremmedherredømmet og de konstellasjonene som har oppstått på et kulturelt, sosialt og politisk plan (jf. Hegerfeldt 2007, 602). På den andre siden forstås den som en intellektuell strømning blant postmodernistene som tar for seg (den europeiske) kolonialismens historie og benytter seg av ulike impulser fra sosiologi, lingvistikk samt litteratur-, kultur-, historie- og statsvitenskap (jf. ibid.). Studiet av kultur og identitet hos nasjoner eller befolkningsgrupper som er formet av koloniseringskontekster, har til hensikt å sette spørsmålstegn ved imperialistiske strukturers varighet på ulike livsområder (jf. Young 2001, 57).
Postkolonial diskurs fremkaller dermed en kritisk refleksjon over „fortidens koloniale forhold som har overlevd inn i nåtiden“ (Pourmokhtari 2013, 1786) og dekonstruerer vestlige eller eurosentriske antagelser om ikke-vestlige samfunn (Afrika, India, Nær- og Midtøsten). Postkolonialismens overordnede mål er å utforske kolonial urettferdighet, bryte ned globale hierarkier gjennom postkoloniale gruppers sosiale frigjøring og rekonstruere deres kulturelle kunnskapsbase (jf. Hegerfeldt 2007, 602).
Postkolonialismens pionerer
Ved siden av F. Fanons antikolonialistiske skrifter var den berømte studien Orientalism (1978) av den palestinske litteraturforskeren Edward Said, som regnes som grunnteksten for postkolonialistiske tilnærminger, banebrytende for postkolonialistisk teoridannelse (jf. ibid.). Kjernetesen går ut på at det finnes subtile, vedvarende eurosentriske fordommer mot den arabisk-islamske verden og dens kultur (jf. Boatcă 2015, 114).
De poststrukturalistiske skriftene til H. Bhabha og G. Spivak er også av særlig betydning. Sistnevnte „utvikler hybriditetsbegrepet som et sentralt aspekt ved postkolonial identitet, der koloniherrenes autoritet undergraves av de koloniserte gruppenes fremmedgjørende tilegnelse av deres kultur. I sammenstøtet mellom kulturer åpner det seg et mellomrom som muliggjør motstand og intervensjon.“ (Hegerfeldt 2007, 602)
Kontroverser rundt postkolonialismen
Det finnes kritikk mot de kolonialismekritiske tilnærmingene som sammenfattes under begrepet postkolonialisme. Kritikken omfatter „anvendelsen av vestlige teoretiske diskurser på postkoloniale problemer og postkoloniale forfatteres bruk av vestlige former og språk“. (ibid.)
Videre anklages postkolonialismen for å videreføre imperialismen ved å fokusere for mye på kolonialismebegrepet og tilsløre forskjellene mellom historisk opplevd kolonialisme og dagens postkoloniale forhold (ibid.).
Fra den „postkoloniale vendingen“ til det „avkoloniale alternativet“.
Dekolonialitetstilnærmingen, som har sitt utspring i Latin-Amerikas koloniale erfaring, skiller seg fra tidligere postkolonialistisk teoretisering ved at den fokuserer mer på tematiske områder innen politisk økonomi (jf. Boatcă 2015, 124). Den skal forstås som en motreaksjon på de postkoloniale studienes homogeniseringstendenser, mens motsatte posisjoner neglisjeres (jf. ibid., 121).
Begrepet kolonialitet skiller seg fra kolonialisme og beskriver i motsetning til sistnevnte en varig, kontinuerlig eksisterende maktstruktur, skapt av Europas kolonisering av Amerika, som representerer både skyggesiden og den nødvendige forutsetningen for vestlig modernitet (jf. ibid., 119).
I denne sammenhengen legger Mignolo til: „‚Dekolonial‘ brukes i økende grad for å indikere politiske og epistemiske prosjekter, snarere enn et disiplinært fagfelt. […] Avkolonialitet betyr derfor både den analytiske oppgaven med å avdekke kolonialitetens logikk og den prospektive oppgaven med å bidra til å bygge en verden der mange verdener kan eksistere side om side“. (Mignolo 2012, 54)
Litteratur
Boatcă, Manuela (2015): Postkolonialisme og avkolonialitet. I: Fischer, Karin/ Hauck, Gerhard/ Boatcă, Manuela (red.): Handbuch Entwicklungsforschung. Wiesbaden: Springer VS, 113-123.
Hegerfeldt, Anne (2007): Postkolonialisme. I: Burdorf, Dieter/ Fasbender, Christoph/ Moennighoff, Burkhard (red.): Metzler Lexikon Literatur. Termer og definisjoner. 3. utg. Stuttgart/ Weimar: Metzler, 602.
Mignolo, Walter (2012): Den mørke siden av vestlig modernitet. Durham: Duke University Press.
Pourmokhtari, Navid (2013): A Postcolonial Critique of State Sovereignty in ir: the contradictory legacy of a ‚West-centric‘ discipline. I: Third World Quarterly 34.
Young, Robert J. C. (2001): Postcolonialism. An Historical Introduction. Oxford: Blackwell Publishing.