Populisme (latin populus „folk“) er ifølge Duden en „folkelig, ofte demagogisk politikk preget av opportunisme, som tar sikte på å vinne massenes gunst (med tanke på valg) ved å dramatisere den politiske situasjonen“ (Duden 2015, 1367). Det appelleres til folket, noe som gjenspeiles i selve ordet (jf. Decker, 37). Begrepet populisme inneholder suffikset -mus, som betyr at det er en overdrivelse i seg selv som er rettet mot komponentene i en demokratisk rettsstat (jf. Wielenga/Hartleb 2011, 11).
Populismens kjennetegn
Populismen springer ut av folkeviljen og legitimerer dermed sin egen autoritet. Den påberoper seg en sannhet som er både udemokratisk og uvitenskapelig, og som ikke kan underbygges med fakta. Så lenge denne sannheten aksepteres av den enkelte, anses den som absolutt (jf. Stegemann 2017, 64).
Kjennetegn ved populisme er listet opp nedenfor:
Litteratur
Decker, Frank (2011): Demokratisk populisme og eller populistisk demokrati? Kommentarer til et vanskelig forhold. I: Wielenga, F./ Hartleb, F. (red.): Populism in Modern Democracy. Nederland og Tyskland i sammenligning. Münster: Waxmann, 39-54.
Duden-redaksjonen (2015): Duden – tysk universalordbok. Das umfassende Bedeutungswörterbuch der deutschen Gegenwartssprache. 8. utg. Berlin: Bibliographisches Institut.
Lucardie, Paul (2011): Populisme: begrepshistoriske og teoretiske betraktninger. I: Wielenga, F./ Hartleb, F. (red.): Populism in Modern Democracy. En sammenligning av Nederland og Tyskland. Münster/ New York: Waxmann, 17-38.
Stegemann, Bernd (2017): Populismens spøkelse. Et essay om politisk dramaturgi. Berlin: Theater der Zeit.
Wielenga, Friso/ Hartleb, Florian (2011): Innledning. I: Wielenga, F./ Hartleb, F. (red.): Populisme i det moderne demokratiet. Nederland og Tyskland i sammenligning. Münster/ New York: Waxmann, 7-16.