Logo_Hyperkulturell_Zusatz_Final_01-01Logo_Hyperkulturell_Zusatz_Final_01-01Logo_Hyperkulturell_Zusatz_Final_01-01Logo_Hyperkulturell_Zusatz_Final_01-01
  • Info
  • Materialschrank
  • Lexikon
  • E-Learning
  • Seminare
✕

Populisme

Populisme (latin populus „folk“) er ifølge Duden en „folkelig, ofte demagogisk politikk preget av opportunisme, som tar sikte på å vinne massenes gunst (med tanke på valg) ved å dramatisere den politiske situasjonen“ (Duden 2015, 1367). Det appelleres til folket, noe som gjenspeiles i selve ordet (jf. Decker, 37). Begrepet populisme inneholder suffikset -mus, som betyr at det er en overdrivelse i seg selv som er rettet mot komponentene i en demokratisk rettsstat (jf. Wielenga/Hartleb 2011, 11).

Populismens kjennetegn

Populismen springer ut av folkeviljen og legitimerer dermed sin egen autoritet. Den påberoper seg en sannhet som er både udemokratisk og uvitenskapelig, og som ikke kan underbygges med fakta. Så lenge denne sannheten aksepteres av den enkelte, anses den som absolutt (jf. Stegemann 2017, 64).

Kjennetegn ved populisme er listet opp nedenfor:

  1. Populisme er en kombinasjon av „ideologiske elementer, metaforer, stilistiske elementer og politisk praksis“ (Lucardie 2011, 20). Dessuten har populister en „rå, direkte, om ikke vulgær stil og ordbruk“ (ibid.).
  2. Ifølge populistene er folket et homogent, moralsk dydig fellesskap uten interesseforskjeller (ibid.). Sunn fornuft, dvs. folkets fornuft, er en bedre målestokk for politiske beslutninger enn elitens ekspertise (jf. ibid.). Ifølge populistene er eliten alltid korrupt, ondsinnet, villedende og konspiratorisk (jf. ibid.).
  3. Populistene trenger utgrupper (for det meste innvandrere) som syndebukker og som de kan mobilisere folket mot uten å angripe eliten direkte. Samtidig beskylder de eliten for å favorisere disse minoritetene fremfor sitt eget folk (jf. ibid., 21). 4.
  4. Ifølge mange forskere ønsker populistene å erstatte eller supplere det indirekte, parlamentariske demokratiet med direkte eller plebisitært demokrati. I tillegg ledes populistiske bevegelser av karismatiske lederskikkelser som hevder å legemliggjøre folkeviljen (jf. Decker 2011, 37; ibid., 21).

 

Litteratur

Decker, Frank (2011): Demokratisk populisme og eller populistisk demokrati? Kommentarer til et vanskelig forhold. I: Wielenga, F./ Hartleb, F. (red.): Populism in Modern Democracy. Nederland og Tyskland i sammenligning. Münster: Waxmann, 39-54.

Duden-redaksjonen (2015): Duden – tysk universalordbok. Das umfassende Bedeutungswörterbuch der deutschen Gegenwartssprache. 8. utg. Berlin: Bibliographisches Institut.

Lucardie, Paul (2011): Populisme: begrepshistoriske og teoretiske betraktninger. I: Wielenga, F./ Hartleb, F. (red.): Populism in Modern Democracy. En sammenligning av Nederland og Tyskland. Münster/ New York: Waxmann, 17-38.

Stegemann, Bernd (2017): Populismens spøkelse. Et essay om politisk dramaturgi. Berlin: Theater der Zeit.

Wielenga, Friso/ Hartleb, Florian (2011): Innledning. I: Wielenga, F./ Hartleb, F. (red.): Populisme i det moderne demokratiet. Nederland og Tyskland i sammenligning. Münster/ New York: Waxmann, 7-16.

https://www.youtube.com/@hyperkulturell

Themen

Antisemitismus Benjamin Haag Bulgarisch Chinesisch Diskriminierung Diversität Dänisch Englisch Estnisch Finnisch Flucht Flüchtlinge Französisch Griechisch Heimat Identität Indonesisch Integration Interkulturelle Kommunikation interkulturelle Kompetenz Interkulturelles Lernen Islam Italienisch Japanisch Koreanisch Kultur Lettisch Litauisch Migration Niederländisch Norwegisch Polnisch Portugiesisch Rassismus Rumänisch Russisch Schwedisch Slowakisch Slowenisch Spanisch Tschechisch Türkisch Ukrainisch Ungarisch Werte
✕
© 2026 Hyperkulturell.de       Impressum      Nutzungsregeln       Datenschutz