Pidgin

På slutten av 1970-tallet fikk den australske lingvisten Craig Volker vite av en student i den australske byen Goldcoast at hun snakket tysk hjemme på Papua Ny-Guinea. På denne måten oppdaget lingvisten et den gang ukjent kreolspråk kjent som „Unserdeutsch“ (jf. welt.de 2016). Dette tyskbaserte kreolspråket snakkes i dag av rundt 100 personer på Papua Ny-Guinea (jf. Haarmann 2002, 268). Sammenlignet med Unserdeutsch, som svært få mennesker snakker, utviklet det seg et eget pidginspråk kalt Tok Pisin på Papua Ny-Guinea på grunnlag av engelsk, som i dag snakkes av rundt 2,5 millioner mennesker (jf. Haarmann 2002, 361).

Avgrensning

I prinsippet er det vanskelig å skille klart mellom pidginspråk og kreolspråk, ettersom overgangen er flytende. Med pidginspråk menes imidlertid et „spesialtilpasset handelskontaktspråk eller hjelpehandelsspråk som har utviklet seg for å imøtekomme de kommunikative behovene som oppstår i handel og forretningsvirksomhet i oversjøiske havneområder“ (Lewandowski 1994, 815). Et pidginspråk oppstår altså i en språklig nødsituasjon, i kontakt mellom talere av to eller flere språk uten gjensidig språkforståelse (jf. Bußmann 2002, 518). Hvis pidginspråket nativiseres, det vil si utvikler seg til et morsmål, kalles det et kreolspråk.

Opprinnelse

Selv om begrepets opprinnelse ikke er entydig fastslått, antar forskningen at begrepet pidgin kan spores tilbake til en kinesisk uttale av det engelske ordet „Geschäft, Handel“ (jf. Bußmann 2002, 518). Pidginspråk oppsto i de oversjøiske koloniene da de europeiske herskernes språk (engelsk, fransk, spansk, nederlandsk, portugisisk) overtok rollen som donorspråk og ble lingua franca (jf. Bußmann 2002, 518). Donorspråket er i denne sammenhengen en „dominerende, prestisjefylt, sosialt høyere verdsatt varietet innenfor et språksamfunn, som har en varig innflytelse på den mindre høyt verdsatte varieteten“ (Bußmann 2002, 668 f.).

Klassifisering

Følgende kjennetegn klassifiserer pidginspråket som sådan:

– Det snakkes ikke av noen som morsmål.

– Det har forenklede fonologiske, morfologiske og syntaktiske strukturer.

– Det har et sterkt redusert ordforråd.

– Det er vanligvis ikke skrevet.

– Det fungerer som et kommunikasjonsmiddel for ulike etniske grupper i flerspråklige situasjoner (jf. Lewandowski 1994, 816).

Arven fra kolonitiden

Som en immateriell arv fra kolonitiden snakkes det pidginspråk ikke bare på Papua Ny-Guinea, men også i Afrika, som er basert på europeiske språk og „oppstod som fusjonsprodukter i kontakt med afrikanske språk, f.eks. kamerunsk pidgin eller wes cos, krio, crioulo eller portugisisk kreol i Vest-Afrika“ (Haarmann 2002, 129). I tillegg ble det i Namibia (Afrika) i løpet av den tyske kolonitiden etablert en pidgin kalt „kjøkkentysk“ (på engelsk „Namibian Black German“/“NBG“) som snakkes av ca. 15 000 mennesker.

Litteratur

Bußmann, H. (red.) (2002): Lexikon der Sprachwissenschaft. 3. utg. Stuttgart: Kröner.

Haarmann, H. (2002): Sprachenalmanach. Tall og fakta om alle verdens språk. Frankfurt: Campus.

Heine, Matthias (2016): Hvordan barna i Neuprommern oppfant et språk. https://www.welt.de/kultur/article153927764/Wie-Kinder-aus-Neupommern-eine-Sprache-erfanden.html [17. desember 2019].

Lewandowski, T. (1994): Lingvistisk ordbok. 2. utg. Wiesbaden: Quelle & Meyer.