Patriarkat og matriarkat

I sosiologien beskriver begrepet patriarkat (fra gammelgresk patriá: avstamning, kjønn, stamme, storfamilie og árchein: å herske) et sosialt system der det eksisterer en maktubalanse mellom det mannlige og det kvinnelige kjønn, og der kvinner er underordnet mannlig dominans. Begrepet patriarkat er svært viktig, særlig i feministisk teori, for å utforske sosiale ulikheter og diskriminering av kvinner og for å „forstå dem som deler av et overordnet fenomen“ som er et strukturelt problem og ikke av naturlig art (jf. Cyba 2008). I denne sammenhengen skal begrepet ikke bare reduseres til politiske systemer i en tidsmessig kontekst, men snarere beskrive et konsept og en hverdagslig eksisterende tilstand som globalt sett omfatter alle former for diskriminering av kvinner i forhold til det mannlige kjønn (jf. ibid.).

Patriarkalske strukturer over tid fram til i dag

Utviklingen av patriarkatet er fortsatt et kontroversielt tema i vitenskapen i dag, men patriarkalske fenomener og systemer kan dateres tilbake til 3000 år før Kristus (jf. Cyba 2008). Hele de siste dokumenterte årtusenenes historie er preget av patriarkalsk styre, som ofte først og fremst ble begrunnet med menns antatte fysiske og mentale overlegenhet.

Patriarkalske strukturer er imidlertid fortsatt relevante i dag og har gitt opphav til en rekke diskusjoner og bevegelser med hensyn til sosial likestilling mellom kjønnene. I Tyskland var det for eksempel først i 1918, etter flere tiår med innsats og til slutt vellykkede demonstrasjoner, at kvinner fikk stemmerett (jf. Bundeszentrale für politische Bildung 2018). Menns påståtte overlegenhet kan også gjenfinnes i uttalelsen om at voldtekt i ekteskapet bare har vært ansett som en straffbar handling i Tyskland siden 1997 og tidligere bare ble straffet i tilfelle en utenomekteskapelig handling (jf. Deutscher Bundestag 2008). Dette betyr at inntil for noen tiår siden var kvinnens vilje til å utføre den seksuelle handlingen juridisk sett underordnet ektemannens vilje.

Et annet avgjørende trekk ved patriarkalske strukturer er menns dominans i lederstillinger (menn innehar omtrent to tredjedeler av lederstillingene), samt lønnsgapet mellom kjønnene, som beskriver forskjellene i gjennomsnittlig brutto timelønn. Ifølge dette tjente kvinner i gjennomsnitt 21 % mindre enn menn i 2018 (jf. Federal Statistical Office 2018) og er dermed heller ikke økonomisk likestilt.

Matriarkat

I den vanligste definisjonen av begrepet refererer matriarkat (fra latin mater: mor; gresk árchein: å herske) til et sosialt system der kvinner har overherredømme i familien, staten og samfunnsordenen. Matriarkatet ser dermed ut til å stå i motsetning til patriarkatet, eller å „speile“ det. Alternative definisjoner av feministisk matriarkatsteori beskriver begrepet som en egalitær, pasifistisk samfunnsorden basert på naturalistiske verdier (jf. Helduser 2002).

Heide Göttner-Abendroth definerer derimot matriarkat på grunnlag av observasjoner av fortsatt eksisterende matriarkalske samfunnssystemer (f.eks. Khasi og Garo i Nordøst-India, Nayar i Sør-India, Akan-folk i Vest-Afrika osv.) og beskriver det som en sosial struktur som er helt forskjellig fra patriarkatet. Disse samfunnene er for det meste jordbrukssamfunn som lever i klaner, der kvinnene har kontroll over forsyninger og har overtaket i beslutningsprosessen. Matrilinearitet, dvs. arverekkefølgen på morssiden, er særlig avgjørende. I disse matriarkalske samfunnene bor noen ganger opptil 100 klanmedlemmer i ett hus og følger ytterligere, noen ganger strenge interne retningslinjer (jf. Göttner-Abendroth 2010).

Matriarkatets historie

Matriarkatets historie belyses av ulike teorier. Jakob Bachofen foreslo for eksempel at alle patriarkalske ordener ble innledet av en matriarkalsk orden. Ifølge denne teorien ga jordbruket opphav til kulter der blant annet kvinnelige guddommer ble tilbedt for fruktbarhet og kvinner hadde overherredømme. I overgangen til patriarkatet så han at „kvinnelig“ sensualitet ble erstattet av „mannlig“ rasjonalitet (jf. Helduser 2002).

På dette grunnlaget omtolket Friedrich Engels, supplert med forskningen til etnologen Lewis Henry Morgan, denne teorien materialistisk og definerte denne antatt matriarkalske tidlige historiske ordenen som et kommunistisk samfunn som ble erstattet av fremveksten av privateiendom. Den potensielle eksistensen av matriarkalske systemer gjorde det mulig å stille spørsmål ved om alternative sosiale systemer kunne ha eksistert ved siden av patriarkatet (jf. ibid.).

Den historiske eksistensen av matriarkalske samfunn i arkeologi og etnologi er imidlertid svært omstridt. I stedet virker muligheten for matrilokalitet, dvs. kvinnelig dominans i visse sosiale sfærer, svært sannsynlig (jf. ibid.).

Heide Göttner-Abendroth definerer derfor matriarkatets historie på grunnlag av fortsatt eksisterende matriarkalske samfunnsformer. Ifølge henne fantes det matriarkalske samfunnssystemer i de tropiske, subtropiske og tempererte sonene på jorden, som oppsto da jeger- og samlerkulturen ble erstattet av plantedyrking („neolittisk revolusjon“). Ifølge Göttner-Abendroth strekker den matriarkalske kulten seg over en periode på flere årtusener, fra yngre steinalder til sen bronsealder, og omfatter de første urbane sentrene (jf. Göttner-Abendroth 2010).

Litteratur

Cyba, Eva (2008): Patriarchat: Wandel und Aktualität. In: Becker, Ruth/ Kortendiek, Beate (Hrsg.): Handbuch Frauen- und Geschlechterforschung. Theorie, Methoden, Empirie. 3. Aufl. Wiesbaden: VS Verlag. S.17–22.

Göttner-Abendroth, Heide (2010): Matriarchat: Forschung und Zukunftsvision. In: Becker, Ruth/ Kortendiek, Beate (Hrsg.) Handbuch Frauen- und Geschlechterforschung. Theorie, Methoden, Empirie. 3. Aufl. Wiesbaden: VS Verlag. S: 23–29.

Helduser, Urte (2002): Matriarchat. in: Renate Kroll (Hrsg.): Metzler Lexikon. Gender Studies Geschlechterforschung. Ansätze – Personen – Grundbegriffe. Stuttgart, Weimar: J.B. Metzler. S: 259–260.

Statistisches Bundesamt. Qualität der Arbeit. Frauen in Führungspositionen. https://www.destatis.de/DE/Themen/Arbeit/Arbeitsmarkt/Qualitaet-Arbeit/Dimension-1/frauen-fuehrungspositionen.html [19.09.2020]

Statistisches Bundesamt. Qualität der Arbeit. Gender Pay Gap https://www.destatis.de/DE/Themen/Arbeit/Arbeitsmarkt/Qualitaet-Arbeit/Dimension-1/gender-pay-gap.html [19.09.2020]

Wissenschaftliche Dienste des Deutschen Bundestages (2008): Vergewaltigung in der Ehe: Strafrechtliche Beurteilung im europäischen Vergleich. Fachbereich WD 7. Deutscher Bundestag. https://www.bundestag.de/resource/blob/407124/6893b73fe226537fa85e9ccce444dc95/wd-7-307-07-pdf-data.pdf [19.09.2020]

Wolff, Kerstin (2018): Der Kampf der Frauenbewegung um das Frauenwahlrecht. Bundeszentrale für politische Bildung. https://www.bpb.de/geschichte/deutsche-geschichte/frauenwahlrecht/278701/der-kampf-der-frauenbewegung-um-das-frauenwahlrecht [19.09.2020]