Nynazisme
Definisjon
Begrepet „nynazisme“ refererer til en politisk gruppering som har som sitt viktigste kjennetegn „forsøket (etter 1945) på å gjenopplive nasjonalsosialismen“. De viktigste kjennetegnene ved gruppens ideologi er nasjonalisme, rasisme, kravet om en autoritær „Führerstaat“ og avskaffelse av demokratiske prinsipper. I motsetning til den subkulturelle høyreekstremismen kjennetegnes nynazistene av en sterkere politisk aktivisme. En stor del av det nynazistiske miljøet identifiserer seg direkte med den politiske ledelsen og de rasistiske følelsene fra nazitiden, der denne autoritære statsordenen blir sett på som idealet. „I deler av miljøet oppfattes imidlertid Adolf Hitlers politikk som et avvik fra den „rene læren“ i den antatt sanne nasjonalsosialismen.“
Fremvekst og spredning
Fra slutten av 1970-tallet og utover oppstod det nynazistiske grupper, hovedsakelig i DDR (1949-1990), som i motsetning til gammelnazistene ikke har noen direkte tilknytning til Det tredje riket og Adolf Hitlers regime. Representanter for nynazismen er derfor hovedsakelig unge mennesker som slutter seg til nasjonalsosialismens ideologier og som også viser en større tilbøyelighet til vold.
I 1996 lyktes det NPDs (Nationaldemokratische Partei Deutschlands) forbundsleder Udo Voigt å vinne stadig flere deler og grupper av det høyreekstreme spekteret for sitt parti, og den offentlige politiske aktiviteten har også økt. Siden 1997 har det årlig blitt arrangert mer enn 100 demonstrasjoner, marsjer og møter på den radikale høyresiden.
I 2000 ble en rekke foreninger forbudt på grunn av det høye aggresjonsnivået og viljen til å bruke vold, og det ble dannet løse sammenslutninger av mennesker, også kalt kameratskap. Antallet nynazister er 2200.
I 2007 anslo det føderale kontoret for grunnlovsvern at det fantes rundt 4400 nynazister og 107 nynazistiske grupper og organisasjoner. Litt over 5000 høyreekstremister opptrer vanligvis på offentlige arrangementer.
Fra og med 2010 gikk antallet offentlige arrangementer ned etter hvert som aktivister gjentatte ganger aksjonerte mot dem. Kontoret for grunnlovsvern teller 153 nynazistiske grupper og 5600 nynazister.
- De høyreekstreme miljøene har nå også nettverk i musikkscener og subkulturelle blandede miljøer (hooligans/rockere). Det finnes 6 600 andre høyreekstreme enkeltpersoner og strukturer utenfor partiene. Totalt anslås det høyreekstreme potensialet til 32 080 personer, hvorav ca. 13 000 er voldsorienterte høyreekstremister.
Kjennetegn og innflytelse
Tilhengere av nynazisme kan identifiseres på grunnlag av ulike kjennetegn:
– De representerer en politisk ekstrem, radikal holdning som de viser, forfekter og er vitne til.
– de tar sterk avstand fra den liberale, demokratiske grunnordningen
– de har et ønske om et autoritært og totalitært statssystem
– de representerer voldelige, rasistiske og nasjonalistiske ideer
– andre nasjoner beskrives som mindreverdige
– ønsket om et nasjonalt fellesskap basert på „rase“, som begrenser individets grunnleggende rettigheter og avviser demokratiet
– de er overbevist om at de er mot pluralisme
– De krever en lederstat med et militarisert ordensprinsipp.
– Det foregår en konstant fornektelse eller relativisering av nasjonalsosialismen og Det tredje riket, som anses som idealet for en statlig orden.
– Aggressiv hets mot utlendinger, innvandrere og flyktninger.
Tidligere kunne tilhengere og forkjempere for høyreekstreme politiske synspunkter ofte gjenkjennes på utseendet. Bomberjakker, springerstøvler og skinheads var typiske kjennetegn. I dag er dette imidlertid bare én av flere fordommer.
I offentligheten bruker gruppene ofte runer (f.eks. svart sol), tegn fra nordisk mytologi (f.eks. det hvite keltiske korset som symbol for den „hvite rase“) eller lignende symboler for å identifisere seg. Følgende tallkoder brukes også gjentatte ganger i offentligheten: 18 (Adolf Hitler), 88 (Heil Hitler), 14 (14 ord – David Lane), 19/8 Sieg Heil), 28 (blod og ære) og mange flere. .
Slike symboler og tegn brukes i offentligheten, henholdsvis malt eller skrevet, for å provosere motstandere og for å styrke følelsen av tilhørighet og fellesskap når de leses. Begivenheter som solvervsfestivalen eller „Ostara“-festivaler brukes også som påskudd for å møtes som en høyreekstrem subkultur. På samme måte uttrykker visse merker, kles- eller musikkstiler en viss tilhørighet:
– Utseende som skinheads (slik at man får en fordel i konflikter eller tvister).
– visse musikkgrupper og band (Black Metal, Dark Wave).
– visse merker som Lonsdale ble brukt av mange nynazister. Slike merker erklærte gjentatte ganger sin motstand mot den ekstreme subkulturen, og mange motstandere av den begynte å bruke dem for å provosere.
– snørebåndene bæres i to farger (en rød og en hvit – blood & honour).
– merket Doc Martens begynte bevisst å produsere hoppestøvler for å få dem ut blant folk, slik at de skulle miste sin negative konnotasjon.
– merket New Balance ble ofte brukt av NN på grunn av „N“ på skoene (de bekjente seg også offentlig mot NN)
– Helly Hanson brukes ofte („H.. H.. H..“)
– Merker som Dobermann, Pitbull, Troublemaker, Streetwear, ProViolence assosieres ofte med høyreekstremister.
– Merket Dobermann har innrømmet tilknytning til det høyreekstreme miljøet og selger bevisst klærne i butikker med for eksempel Pitbull for å provosere. Siden klærne har en lignende stil, tilskrives begge merkene tilknytning til høyresiden.
Alle nynazister er høyreekstremister, men ikke alle høyreekstremister er nynazister. Det er ikke mulig å avgjøre om noen tilhører nynazismens subkultur eller ikke ut fra deres ytre fremtoning.
Nynazisme er en politisk og ideologisk bevegelse som bygger på nasjonalsosialismens grunnlag. Nynazister streber ofte etter et etnisk homogent samfunn der den hvite rasen blir sett på som overlegen. De er som regel antiliberale, antidemokratiske og antipluralistiske, og tar til orde for vold og terrorisme for å nå sine mål.
Nyere eksempler på nynazisme er dessverre fortsatt tydelige i mange deler av verden, blant annet i Europa, Nord-Amerika og Australia. Her er noen av de siste hendelsene og utviklingstrekkene:
– I Tyskland kom det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD) inn i Forbundsdagen og har siden da ikke helt kvittet seg med sine røtter i det nynazistiske miljøet. Det finnes også et økende antall høyreekstreme grupper og enkeltpersoner som åpent omfavner nasjonalsosialismen.
– I USA har Donald Trumps fremvekst styrket høyrebevegelsen og ført til en økning i hatkriminalitet. Et eksempel på dette er Trump-tilhengernes angrep på Capitol-bygningen i januar 2021, som var preget av en rekke nynazistiske symboler og slagord.
– I Sverige har den høyreekstreme bevegelsen Den nordiske motstandsbevegelsen fått økt innflytelse de siste årene og har utført flere voldelige angrep. Gruppen har tette bånd til det nynazistiske miljøet og tar til orde for å bruke vold for å nå sine politiske mål.
– I Australia har det vært en økning i høyreorienterte grupper og aktiviteter de siste årene, også med tilknytning til nynazismen. Et eksempel er gruppen Antipodean Resistance, som er kjent for sine voldelige handlinger og nynazistiske synspunkter.
Disse eksemplene viser at nynazismen fortsatt er en reell trussel mot samfunnet, og at vi må fortsette å motarbeide denne ideologien og dens tilhengere.
Litteratur
Adler, Sabine: Die DDR und ihre Neonazis: Real existierender Rechtsextremismus, 10.10.19, https://www.deutschlandfunk.de/die-ddr-und-ihre-neonazis-real-existierender.862.de.html?dram:article_id=460746 (sist besøkt 04.12.2020).
Egenberger, Christopher (2008): Woran erkennen ich Rechtsextreme? https://www.bpb.de/politik/extremismus/rechtsextremismus/41314/woran-erkenne-ich-rechtsextreme?p=0 (sist besøkt 04.12.2020)
Hennig Eike (1993) Nynazistisk militans og fremmedfiendtlig livsstil i den „gamle“ og „nye“ Forbundsrepublikken Tyskland. I: Otto HU., Merten R. (red.) Rechtsradikale Gewalt im vereinigten Deutschland. VS Verlag für Sozialwissenschaften, Wiesbaden.https://doi.org/10.1007/978-3-322-97285-9_5 (sist besøkt 04.12.2020).
Nandlinger, Gabriele: Når snakker vi om høyreekstremisme, høyreradikalisme eller nynazisme ….? 25.07.2008. https://www.bpb.de/politik/extremismus/rechtsextremismus/41312/was-ist-rechtsextrem?p=1 (sist besøkt 04.12.2020).
Radke, Johannes: Der rechtsextreme „Kampf um die Straße“, 14.05.2014, https://www.bpb.de//politik/extremismus/rechtsextremismus/184385/der-rechtsextreme-kampf-um-die-strasse (sist besøkt 04.12.2020).
https://www.duden.de/rechtschreibung/Neonazismus (sist besøkt 04.12.2020)
https://www.verfassungsschutz.de/de/service/glossar/neonazismus-neonationalsozialismus (sist besøkt 04.12.2020)
https://verfassungsschutzberichte.de/pdfs/vsbericht-2000.pdf
https://publikationen.uni-tuebingen.de/xmlui/bitstream/handle/10900/63273/vsb2010.pdf?sequence=1&isAllowed=y