Myte

Begrepet myte kommer fra det gammelgreske ordet mýthos „fabel, ord, tale, legende, fortelling“ og har en sterkt symbolsk betydning (jf. Duden 2015, 1113).
Det er vanskelig å finne en definisjon av myte som er tilfredsstillende for alle fagdisipliner, siden myten ikke defineres ut fra objektet for budskapet, men ut fra måten den uttrykker det på. Det finnes formelle grenser for en myte, men ikke for dens innhold. Den opprinnelige myten, overlevert gjennom muntlige fortellinger, knytter sammen elementære erfaringer fra egen eksistens, samfunnet og naturen til en fiktiv, emosjonell og symbolsk verdensstruktur (jf. Brandt 2004, 10 f.).
Myten er et kommunikasjonssystem, et budskap. Myten kan derfor ikke være et objekt, et begrep eller en idé. Den er snarere en måte å skape mening på, en form (jf. Barthes 2010, 251). Gjennom kommunikasjonssystemet kan alt som inngår i en diskurs, bli en myte. I så måte bestemmes ikke myten av budskapet, men av måten det uttrykkes på (jf. Barthes 2010, 251). På den ene siden forstås myte som en fiktiv tekst som skildrer sannheten, og på den andre siden som en fiktiv og usannsynlig fortelling som formidler den tidlige menneskehetens kunnskap og historier i en kodet form (jf. Barthes 2010, 252). Myter viser kulturens grunnlag og er for det meste polysemiske eller polyfunksjonelle. De forklarer og påvirker verden ved å tematisere sentrale stadier i menneskelivet og formidle teologiske og politiske utsagn. I tillegg til besvergelser, fortellinger og legender finnes myter også i ritualer og festivaler. I vitenskapelige diskurser unngår man imidlertid å bruke mytebegrepet i dagligtalen (jf. Waechter 2010).
Den moderne myten
I moderniteten kan alt bli en myte. I Metzler Lexikon moderner Mythen navngis og karakteriseres myter som oppstår i moderniteten. Det mytiske forstås som en subjektiv oppfatning av individuell mening i form av kulturell hukommelse, f.eks:
– Historiske personer (f.eks. Willy Brandt, Marilyn Monroe).
– fiktive figurer (f.eks. Asterix, Don Quijote)
– hendelser (f.eks. 68-bevegelsen, Titanics forlis)
– Steder (f.eks. Alpene, Dresden)
– Ideer/begreper (f.eks. frihet, evig ungdom)
– Institusjoner (f.eks. hemmelige tjenester, mafiaen)
Et eksempel på en moderne myte er for eksempel Pippi Langstrømpe. Denne figuren står for det evige barnet og har en funksjon som bærer av håp. Paradismyten assosieres med Pippi, ettersom Pippi Langstrømpe lever i en paradislignende tilstand, fri for tvang og preget av vennskap, lyst, lykke og fantasi (jf. Wodianka, Ebert 2014, 296-297).
Sitater
„Myter er fortellinger som mennesker til alle tider og i alle kulturer forteller hverandre i møte med tilsynelatende uforklarlige fenomener som på samme tid er både skremmende og forførende: [Den] mytiske fortellingen forviser den skremmende fremmedheten, men bevarer først og fremst den fascinerende ambivalensen som ligger i det uforklarlige.“ (Münker og Roesler 1997, 8)
„Myten skjuler ingenting og stiller ingenting til skue. Den deformerer. Myten er verken en løgn eller en bekjennelse. Den er en deformasjon.“ (Roland Barthes, 1957)
„Studiet av myter har blitt et berøringspunkt for mange ulike forskningsgrener: […] historikere og sosiologer, litteraturvitere og grammatikere, germanister og romanister, keltere og slavister, alle snakker om den, hver for seg. Mytologien er heller ikke trygg for logikere og psykologer, for metafysikere og epistemologer – for ikke å snakke om gjestene, teosofene, dagens astrologer eller vitenskapsmennene.“ (Malinowski, 1926)

Litteratur
Barthes, Roland (2010): Hverdagslivets myter. Berlin: Suhrkamp.
Brandt, Reinhard (2014): Myte og mytologi. I: Brandt, Schmidt (red.): Myte og mytologi. Berlin: Akademie.
Duden (2015): Deutsches Universalwörterbuch. 8. utg. Berlin: Duden.
Malinowski, Bronislaw (1926): Mytens rolle i livet. I: ders. (red.): Skrifter om antropologi. Frankfurt am Main.
Münker, Stefan/ Roesler, Alexander (1997): Forord. I: Münker, Stefan/ Roesler, Alexander (red.): Mythos Internet. Frankfurt am Main: Suhrkamp.
Waechter, Matthias (2010): Mythos. I: Docupedia-Zeitgeschichte, Zentrum für Zeithistorische Forschung Potsdam. https://zeitgeschichte-digital.de/doks/frontdoor/deliver/index/docId/581/file/docupedia_waechter_mythos_v1_de_2010.pdf [09.05.19].
Wodianka, Stephanie/ Ebert, Juliane (2014): Metzler Lexikon moderner Mythen: Figuren, Konzepte, Ereignisse. Stuttgart: J. B. Metzler.