Migrasjon

Begrepet migrasjon er for tiden til stede i den politiske og sosiale hverdagen. Det er ofte å finne i dagspressen, i debatter i Forbundsdagen eller i politiske diskusjoner på TV.

Klassifisering

I tillegg til den populærvitenskapelige bruken av begrepet, finnes det også innenfor ulike vitenskapelige fagfelt som sosiologi, psykologi og biologi. I evolusjonsforskningen, som er en del av biologien, spiller begrepet en viktig rolle. I hominidenes evolusjon brukes begrepet migrasjon for å beskrive de tidlige menneskenes (Homo sapiens) vandring fra Afrika til ulike deler av verden (jf. Campbell/Reece 2009, 981-988).

Sosiologien, derimot, har et bredere migrasjonsbegrep. Typiske moteord her er for eksempel arbeids-, utdannings-, flyktning- eller ekteskapsmigrasjon, som imidlertid ikke skal forklares nærmere her (jf. Hahn 2012, 148; jf. Oltmer 2010, 16 f.).

Etymologi

Etymologisk sett kommer begrepet fra latin (lat. migratio), som betyr utvandring eller migrasjon (jf. Duden 2011). Opprinnelsen til dette begrepet er basert på antikke kilder, som betegner nye menneskelige migrasjonsbevegelser i senantikken. Årsaken til disse migrasjonsbevegelsene kan antas å være Romerrikets militære ekspansjonspolitikk, som førte til at antikke folkeslag som vestgoterne, vandalene og suebenene følte seg tvunget til å flykte og gjennomførte store folkevandringer på tvers av Europa (jf. Burckhardt 2008, 119-122).

Det finnes mange lignende definisjoner av begrepet migrasjon i litteraturen. En vanlig definisjon er Schönpflugs tilnærming, som definerer begrepet migrasjon på følgende måte: „Migration […] is understood to be all migration phenomena of individuals or groups of different ethnic groups that serve to shift the centre of their lives to a spatially-socially-culturally different context“ (Schönpflug 2003, 328).

Direkte/indirekte migrasjon

Mennesker kan påvirkes av migrasjon direkte eller indirekte. På folkemunne kalles de migranter eller migrantkvinner. I vitenskapen bruker man en differensiert tilnærming for å betegne disse menneskene. Man tar utgangspunkt i bestemte situasjonskonstellasjoner som konkretiseres ut fra to kjennetegn (frivillighet og varighet). Dette resulterer i fire ulike migrasjonsgrupper med en spesifikk betydning.

Hvis folk migrerer permanent og frivillig til et land, kalles de innvandrere. Hvis konstellasjonen derimot er midlertidig og frivillig, kalles de migranter. Begrepet „gjestearbeider“ er et godt eksempel på dette. Dette er migranter som innvandret til Forbundsrepublikken Tyskland fra 1950-tallet og fremover, først og fremst av økonomiske årsaker.

Hvis det derimot dreier seg om ufrivillig migrasjon på grunn av krig, miljøkatastrofer eller hungersnød, snakker vi om flyktninger. Hvis mennesker befinner seg i en ufrivillig og midlertidig situasjon, kalles de asylsøkere (jf. Schönpflug 2003, 328).

Begrepsmessige overlappinger

Begrepet viser også sterke overlappinger og interaksjoner med beslektede begreper. Viktige begreper i dette tilfellet er for eksempel flukt, diaspora og akkulturasjon. Land som folk foretrekker å innvandre til, kalles innvandringsland. De kan ha enten regulert eller mindre regulert innvandring. Som regel er det regulert migrasjon.

Migrasjon er dermed bundet til en rekke oppgaver og regler som er opprettet av politiske institusjoner (parlamenter, departementer). De resulterende retningslinjene for opphold kan for eksempel omfatte bestemmelser om familiegjenforening, fastsettelse av oppholdets varighet eller til og med sosial velferd. I tillegg til disse kravene til migranter er staten ansvarlig for disse menneskene når de får innvilget opphold.

Dette kan komme til uttrykk i form av opplæring, rådgivning, kulturtilbud eller til og med medisinsk behandling. Staten er interessert i å integrere migranter i vertssamfunnet for å sikre en langsiktig integrering av disse menneskene (jf. Schönpflug 2003, 331-333).

Stressfaktorer og diskriminering

Det oppstår ofte problemer i denne integreringsprosessen. På den ene siden kan de oppstå på grunn av etnisitet. Dette problemet manifesterer seg i diskriminering av migranter fra vertssamfunnets side. På den andre siden har migrasjon generelt en negativ innvirkning på den psykologiske velværen til de berørte. Mulige stressfaktorer er manglende språkkunnskaper i utvandringslandet, hjemlengsel og ensomhet, som ble identifisert i en studie av Berry i 1991 (jf. Schönpflug 2003 331-333; Berry 1992).

Migrasjonens historie i Tyskland

Migrasjon fremstilles ofte i medier som TV og dagsaviser som en eksepsjonell og ikke-regelmessig hendelse. Mecheril mener imidlertid at dette ikke stemmer. Tyskland var et utvandringsland helt frem til 1890. For eksempel kan man registrere arbeidsutvandring fra Westfalen til Nederland, ved siden av utvandring til Frankrike og Sveits.

Fra 1949 kom derimot de første store innvandringsbevegelsene i etterkrigstidens Tyskland. Mer enn 250 000 mennesker innvandret til Forbundsrepublikken Tyskland hvert år (jf. Mecheril 2007, 469 f.). Hovedårsaken til denne migrasjonsbølgen var at eksiltyskere flyktet eller ble utvist fra Sentral- og Øst-Europa.

Gjennom rekrutteringsavtaler med stater som Italia, Hellas, Tyrkia og Jugoslavia kunne Forbundsrepublikken Tyskland på 1950- og 1960-tallet rekruttere et stort antall gjestearbeidere som bidro til å sette ytterligere fart på det økonomiske oppsvinget. I løpet av 1990-tallet kom det flere migranter, i tillegg til etnisk tyske innvandrere fra Øst-Europa, også krigsflyktninger fra krigene i Jugoslavia (jf. Worbs/ Bund/ Kohls/ von Gostomski 2013, 30-33; jf. Alscher/ Obergfell/ Roos 2015, 21-36).

Litteratur

Alscher, Stefan/ Obergfell, Johannes/ Ross, Stefanie R. (2015): Migrasjonsprofil Vest-Balkan. Årsaker, utfordringer og løsninger. Working Paper 63, Federal Office for Migration and Refugees.

Berry, John (1992): Akkulturasjon og tilpasning i et nytt samfunn. I: International Migration. Vol. 30, 1-69.

Burckhardt, Leonhard (2008): Antikkens militærhistorie. München: Beck.

Campbell, Neil A./ Reece, Jane B. (2003): Biology. 6. utg. Heidelberg: Spektrum.

Duden (2011): Tysk universalordbok. 7. utg. Mannheim: Bibliographisches Institut.

Hahn, Sylvia (2012): Historisk migrasjonsforskning. I: Bösch, Frank/ Epple, Angelika/ Gestrich, Andreas/ Marszolek, Inge/ Potthast, Barbara/ Rau, Susanne/ Röckelein, Hedwig/ Schwerhoff, Gerd/ Wagner-Hasel, Beate (red.): Historische Einführungen. Bd. 11. 1. Frankfurt am Main: Campus.

Mecheril, Paul (2007): Migrasjon og integrering. I: Straub, Jürgen/ Weidemann, Arne/ Weidemann, Doris (red.): Handbuch interkulturelle Kommunikation und Kompetenz, Grundbegriffe-Theorien-Anwendungsfelder. Ulm: Metzler, 469-479.

Oltmer, Jochen (2010): Migrasjon i det 19. og 20. århundre. I: Gall, Lothar (red.): Enzyklopädie deutscher Geschichte. Bd. 86. München: Oldenbourg.

Schönpflug, Ute (2003): Migrasjon og integrering. I: Thomas, Alexander/ Kammhuber, Stefan/ Schroll-Machl, Sylvia (red.): Handbuch interkulturelle Kommunikation und Kooperation. Land, kulturer og interkulturell yrkesutøvelse. Vol. 2. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, 328-341.

Schroll-Machl, Sylvia (red.): Handbuch Interkulturelle Kommunikation und Kooperation. Land, kulturer og interkulturell yrkesutøvelse. Vol. 2. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, 328-339.

Worbs, Susanne/ Bund, Eva/ Kohls, Martin/ Gostomski, Christian B. von (2013): (Spät)Aussiedler in Deutschland. En analyse av aktuelle data og forskningsresultater. Forskningsrapport 20. Bundesamt für Migration und Flüchtlinge.