Begrepet metakulturell humanisering går tilbake til den tyske professoren i sosialpsykologi og anvendt psykoanalyse Hans Kilian.
Historiske røtter
Köhler-stiftelsen i Donors‘ Association for the Promotion of Sciences and Humanities i Tyskland karakteriserer Kilians ideer og arbeid på følgende måte: „Kilian skisserte grunntrekkene i en teori om menneskets utvikling, som han delte inn i tre stadier (som tilsvarer spesifikke utviklingsmåter). Menneskets biologiske utvikling kalles ‚hominisering‘. Den er først og fremst styrt av gener, hvis uttrykk og seleksjon påvirkes av epigenetiske faktorer og miljøpåvirkninger. Det andre stadiet er „humanisering“, som omfatter sosialisering og enkulturering av mennesket (frem til en utvikling Kilian kaller transkulturell).
Kilians (fragmentariske) teori om det tredje stadiet, som han kaller „metakulturell humanisering“, oppfatter den postmoderne samtiden som en epoke der vi befinner oss på et nytt stadium i menneskets utvikling (og selv må styre denne utviklingen).
Voksende splittelse
Denne teorien bygger ikke minst på en samtidsdiagnose som tar utgangspunkt i en voksende kløft mellom den vitenskapelige og teknologiske utviklingen på den ene siden og menneskets kulturelle, sosiale og psykologiske utvikling på den andre. I den dynamiske og differensierte verden, som i mange henseender er globalisert, har det i løpet av det 20. århundret stadig oppstått nye utfordringer og krav til mennesket.“ (http://www.hans-kilian-preis.de/hans-kilian/grundlagen-seines-denkens)
Litteratur
Köhler, Lotte/ Reulecke, Jürgen/ Straub, Jürgen (2011): Kulturelle Evolution und Bewusstseinswandel: Hans Kilians historiske psykologi og integrative antropologi. Gießen: Psychosozial-Verlag.
Köhler, Lotte: Grunnlaget for hans tenkning. Kortfattet karakteristikk av Hans Kilians tenkning. Köhler-stiftelsen i Donors‘ Association for the Promotion of Sciences and Humanities in Germany. Essen: Kilian-Köhler-Centrum (KKC). https://www.hans-kilian-preis.de/hans-kilian/grundlagen-seines-denkens.