Mentalitet

Begrepet mentalitet har sin opprinnelse i latin (mens „om sinnet“). I dagligtalen refererer det ifølge Duden til en „type sinnelag og ånd“ eller en „spesiell måte å tenke og føle på“ hos individer, sosiale grupper eller hele folkeslag. Det spesielle som avviker fra ens egne „normer“ og forestillinger, kalles mentalitet.

Spesialforskningen har utvidet disse betydningsdimensjonene: „En mentalitet i mentalitetshistorisk forstand er […] helheten av vaner eller disposisjoner for tenkning og følelse og for å ville eller burde i sosiale grupper“ (Hermanns 1995, 77).

Historisk mentalitet

Historikeren Peter Dinzelbacher understreker elementenes gjensidighet og de tidsmessige dimensjonene. „Historisk mentalitet er helheten av måter og innhold i tenkning og følelser som er formative for et bestemt kollektiv i en bestemt tid. Mentaliteten manifesterer seg i handlinger“, forklarer Dinzelbacher (Dinzelbacher 1993, 21). Det kollektive tankeinnholdet er imidlertid ikke komplekse teorier eller tankesystemer, men snarere „de grunnleggende overbevisningene som er allment gyldige i en kultur“ (ibid., 23).

Lingvistiske perspektiver

Lingvistiske perspektiver vektlegger språklige aspekter ved begrepsdannelsen: „Mentaliteter omfatter helheten av menneskelig sosial, kulturell og medial og dermed språklig handling og er så å si grunnlaget for denne handlingen, som blir synlig og rekonstruerbar gjennom språket“ (Kreuz/ Mroczynski 2016, 2 f.). Likevel er det „først og fremst et søkebegrep […], som har som funksjon å appellere til oss om å utforske og beskrive mentaliteter som foreløpig er helt ukjente historisk eller sosiologisk“ (Hermanns 2012, 9). Dessuten fungerer det som „et nødvendig begrep for å beskrive og forklare interpersonlige og intergruppespesifikke forhold på en vitenskapelig måte“ (Werlen 1998, 76).

Mentaliteter og sosiale klasser

Sosiologen Theodor Geiger beskriver mentalitet som en „subjektiv ideologi“. Avhengig av hvilken klasse man tilhører og hvilke levekår som er knyttet til den, utvikler man typisk en bestemt mentalitet. „Tusen detaljer i hverdagslivet danner til sammen en livsduktus, og dette er uttrykk for mentaliteten“, beskriver Geiger (Geiger 1987, 80).

Det er vanskelig å beskrive den tyske mentaliteten med noen få ord, ettersom det finnes mange ulike regioner og kulturelle forskjeller innad i Tyskland. Det finnes imidlertid noen generelle kjennetegn som ofte forbindes med den tyske mentaliteten:

Punktlighet og pålitelighet: Tyskere er kjent for å være punktlige og pålitelige. Avtaler og datoer blir som regel overholdt til punkt og prikke.
Orden og effektivitet: Tyskere har ofte en forkjærlighet for orden og struktur og forsøker å utføre oppgavene sine på en effektiv måte.
Grundighet og omtanke: Tyskere legger ofte stor vekt på grundighet og omtanke i sitt arbeid og i hverdagslige gjøremål.
Direkthet og ærlighet: Tyskere kan av og til oppfattes som direkte eller til og med uhøflige, ettersom de ofte sier det de mener åpent og ærlig.
Respekt for regler og lover: Tyskere har ofte stor respekt for regler og lover og følger dem som regel.
Sparsommelighet og økonomi: Tyskere har ofte en sterk sans for sparsommelighet og økonomi.

Dette er selvfølgelig bare generelle karakteristikker, og det finnes helt sikkert mange individuelle forskjeller i den tyske befolkningen.

Litteratur

Dinzelbacher, Peter (1993): Om mentalitetshistoriens teori og praksis. I: ders. (red.): Europäische Mentalitätsgeschichte. Hovedtemaer i individuelle fremstillinger. Stuttgart.

Hermanns, Fritz (1995): Sprachgeschichte als Mentalitätsgeschichte. Refleksjoner over mening og form og den historiske semantikkens objekt. I: Gardt, Andreas/ Mattheier, Klaus/ Reichmann, Oskar (red.): Sprachgeschichte des Neuhochdeutschen. Gjenstander, metoder, teorier. Tübingen, 69-101.

Hermanns, Fritz (2012): Sprachgeschichte und Mentalitätsgeschichte. Refleksjoner over mening og form og den historiske semantikkens objekt. I: Kämper, Heitren/ Linke, Angelika/ Wengeler, Martin (red.): Der Sitz der Sprache im Leben: Bidrag til en kulturanalytisk lingvistikk. Berlin/ Boston: de Gruyter, 5-36.

Geiger, Theodor (1987): Det tyske folkets sosiale lagdeling: sosiografisk eksperiment på statistisk grunnlag. Stuttgart: Enke.

Kreuz, Christian/ Mroczynski, Robert (2016): Sprache, Kultur, Mentalität: Sprach- und kulturwissenschaftliche Beiträge zur Analyse von Mentalitäten. Berlin/ Münster: LIT.

Werlen, Erika (1998): Sprache, Kommunikationskultur und Mentalität. Om sosio- og kontaktlingvistisk teoridannelse og metodologi. Tübingen: Niemeyer.