Mangfold

Begrepet mangfold refererer ikke til et fast, klart definert konsept, men representerer en diskurs som „tar opp spørsmålet om hvordan man politisk, juridisk, økonomisk og pedagogisk skal håndtere sosialt mangfold“ (Sievers 2013, 16 f.). Det finnes altså to ulike forståelser av mangfold. På den ene siden forstås mangfold som mangfold med fokus på forskjeller, og på den andre siden forståelsen av en sammenstilling av fellestrekk og forskjeller (jf. Sievers 2013, 17).

Mangfold og forskjell

Schönhuth sier i denne forbindelse at begrepet kan stå for mangfold i betydningen rekkevidde og variasjon, men også for forskjell i betydningen forskjellighet og særegenhet. Det er verdt å merke seg at mangfold brukes positivt og forskjell negativt (jf. Schönhuth 2011, 52). Sievers fremhever også to nivåer av mangfoldstilnærminger, men skiller mellom en analytisk og en normativ tilnærming. Førstnevnte skiller kun mellom mangfold i seg selv, mens den normative tilnærmingen evaluerer de tidligere beskrivelsene positivt og legger vekt på å verdsette alle mennesker (Sievers 2013, 17).

Ifølge Allemann-Ghionda består mangfold av individuelle og grupperelaterte egenskaper. Hun påpeker også at disse er delvis medfødte, delvis individuelt tilegnet og delvis skapt av lover, institusjonell praksis og rammebetingelser. Som eksempler nevner Allemann-Ghionda sosioøkonomisk status, etnisitet, nasjonalitet, kjønn, religion og mange flere (jf. Allemann-Ghionda/Bukow 2011, 25). Ifølge Schröter omfatter mangfoldsbegrepet også et krav om toleranse, antidiskriminering og realisering av like muligheter (Schröter 2009, 79). Ifølge Schönhuth blir mangfoldsbegrepet derfor relevant i forholdet mellom kulturelt mangfold og statlige eller overnasjonale tiltak samt på arbeidsplassen (jf. Schönhuth 2011, 54).

Mangfoldsutdanning og mangfoldsledelse

Mangfoldsbegrepets relevans gjenspeiles også i andre begreper som mangfoldsutdannelse og mangfoldsledelse. Ifølge Barmeyer er sistnevnte et amerikansk konsept „som anerkjenner heterogeniteten blant medlemmene i en organisasjon som en mulighet og en verdi, og som har til hensikt å effektivt utnytte potensialet som ligger i hver enkelt medarbeider […]“ (Barmeyer 2012, 40).

I denne sammenhengen er det fire dimensjoner av mangfold – personlig, internt, eksternt og organisatorisk. Diversity Education-konseptet fokuserer også på mangfold som et potensial og en utfordring, men også som et vell av muligheter. I den forbindelse er det imidlertid en rekke oppgaver som må løses. Konseptet bør brukes i utdanningen når det gjelder sentrale kulturteknikker, læring på grunnlag av selvvalgte emner og egne interesser, gjennom inkluderende utdanningsinstitusjoner med heterogene læringsgrupper, intern differensiering, kompensasjon for ulemper og tilgjengelighet osv. (jf. Hauenschild/ Robak/ Sievers 2013, 12-13).

Vurdering av mangfoldsbegrepet

Et kritikkpunkt i forskningen er at mangfoldsbegrepet bare er en reproduksjon av sosiale forskjeller der „fargerikhet“ ikke er målet, men problemet. Det handler nemlig ikke om distinksjoner som dag og natt, men om sosiale ulikheter i forhold til skillet mellom menn og kvinner, migranter og ikke-migranter, funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede osv. (jf. Walgenbach 2017, 121).

Med henvisning til dette formulerer Hormel at mangfoldsrelaterte diskurser forsøker å kombinere to tilnærminger, nemlig antidiskrimineringsprogrammer og verdsetting av sosialt og kulturelt mangfold for å øke mangfoldet av resultater (jf. Hormel 2008, 21). Sievers mener at mangfoldsbegrepet trenger en definisjonsmessig presisering for å kunne skille det fra begreper som diversitet, heterogenitet eller forskjellighet og for å kunne gi det et videre innhold (jf. Sievers 2013, 18).

Litteratur

Allemann-Ghionda, Cristina/ Bukow, Wolf-Dietrich (red.) (2011): Steder av mangfold. Formater, arrangementer og iscenesettelser. Wiesbaden: VS.

Barmeyer, Christoph (2012): Mangfoldsledelse. I: ders: Taschenlexikon Interkulturalität. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, 40-42.

Hauenschild, Katrin/ Robak, Steffi/ Sievers, Isabel (red.) (2013): Diversity Education. Zugänge – Perspektiven – Beispiele. Frankfurt a. M.: Brandes & Apsel.

Hormel, Ulrike (2008): Mangfold og diskriminering. I: Sozial Extra 11/12, Praxis aktuell: Soziale Arbeit und Diversity, 20-23.

Schönhuth, Michael (2011): Mangfold. I: Kreff, Fernand/ Knoll, Eva-Maria/ Gingrich, Andre (red.): Lexikon der Globalisierung. Bielefeld: Transcript.

Schröter, Susanne (2009): Kjønn og mangfold. Kulturstudier og historiske tilnærminger. I: Andresen, Sünne/ Koreuber, Mechthild/ Lüdke, Dorothea (red.): Kjønn og mangfold: Mareritt eller drømmepar? Tverrfaglig dialog om „moderniseringen“ av kjønns- og likestillingspolitikken. Wiesbaden: VS.

Walgenbach, Katharina (2017): Heterogenitet – interseksjonalitet – mangfold i utdanningsvitenskapen. Opladen/Toronto: Barbara Budrich Verlag.