Begrepet „Leitkultur“ oppstod i forbindelse med politiske debatter om integrering (Novak, 2006, 17). Det ble introdusert i 1996 av statsviteren Bassam Tibi. Ifølge Tibi er den europeiske ledekulturen basert på et vestlig liberalt verdisystem som bygger på „demokrati, sekularisme, opplysning, menneskerettigheter og sivilsamfunn“ (Tibi, 2000, 154). I løpet av de politiske debattene om innvandringspolitikk ble begrepet gjentatte ganger diskutert kritisk. I denne prosessen fikk begrepet en stadig mer politisk karakter.
Fra begrep til politisk sak
I en artikkel i Süddeutsche Zeitung i 1998 brukte CDU-politikeren Jörg Schönbohm begrepet „Leitkultur“ som en direkte motsetning til „multikulturell“ og som et forsøk på å definere nasjonal identitet (jf. ZIELCKE, SZ, 1998). Jörg Schönbohm går ut fra at utlendinger nekter å integrere seg, og ser innføringen av en Leitkultur som en nødvendighet for å beskytte verdiene i den tyske grunnloven (jf. Kowitz, SZ, 1998).
I oktober 2000 tok Friedrich Merz, daværende leder for CDUs parlamentsgruppe, opp begrepet og krevde regler for innvandring og integrering, og dermed også en enhetlig „liberal tysk Leitkultur“ for Tyskland, siden det er den eneste måten integrering kan fungere på (Merz, Die Welt, 2000). Begrepet „Leitkultur“ forbindes derfor med et konservativt verdensbilde og en tilsvarende migrasjonspolitikk (EBD, SZ, 2000). Begrepet tolkes også som en motsetning til multikultur.
Fornyet oppsving i Leitkultur-debatten
Flyktningkrisen i 2015 ga spørsmålet om Leitkultur et nytt oppsving. I 2017 skrev Thomas de Maizière (daværende innenriksminister) en 10-punktskatalog om Leitkultur i Tyskland, noe som utløste en ny debatt (de Maizière, Bild am Sonntag, 2017).
Ideen om en definert Leitkultur som rettesnor for innvandrere ble spesielt godt mottatt i de sterkt konservative og høyreorienterte leirene. AfD-fraksjonen i Thüringens delstatsparlament publiserte for eksempel et posisjonsnotat om „Leitkultur, Identität und Patriotismus“ (Leitkultur, identitet og patriotisme), der de blant annet tok til orde for at „beskyttelse og fremme av den tyske Leitkultur skal innlemmes som et statlig mål i Thüringens grunnlov og grunnlov“ (AfD-fraksjonen, posisjonsnotat: Leitkultur, Identität und Patriotismus, 2018).
En lovbestemmelse om Leitkultur kunne ikke håndheves på føderalt nivå. Den grunnleggende ideen om Leitkultur ble imidlertid innlemmet i noen lover på delstatsnivå, for eksempel den bayerske integrasjonsloven, som sier at kringkastingsselskaper skal „bidra til opplæring i tysk språk og Leitkultur“ (FAZ, 2019).
Debatten om Leitkultur dukker opp igjen og igjen i mediene. Philipp Amthor (CDU) forsøkte for eksempel å skape en „Leitkultur“-debatt med essayet „I god form? Unser Land braucht eine Leitkultur-Debatte“ (jf. Amthor, 2020, s. 5 ff.) forsøkte Philipp Amthor (CDU) på nytt å sette fokus på Leitkultur.
Kritikk av Leitkultur
Bassam Tibi vurderer selv de to samfunnsdebattene om tysk Leitkultur (2000-2017) som mislykkede (bpb.de, Tibi, 2017). Han kritiserer at hans begrep „Leitkultur“ brukes uten at det er konsensus om hans verk, og at det dermed „antas uinformerte ting“ (Bpb.de, Tibi, 2017).
Mange politikere stiller dessuten store spørsmålstegn ved eksistensen av en Leitkultur og avviser den i utgangspunktet. De etterlyser heller en forståelse av de verdiene og normene som grunnloven representerer, for eksempel likestilling eller meningsfrihet (bpb.de, 2020). Integrasjonskommissær (fra 2017) Aydan Özuguz (SPD) kommenterer dette slik: „… fordi en spesifikt tysk kultur, utover språket, rett og slett ikke er identifiserbar […]. De konstitusjonelle normene i grunnloven gir rammebetingelsene for borgernes sameksistens […]“. (Özuoguz, Tagesspiegel Causa, 2017).
Til slutt, etter nesten 20 år med debatter om Leitkultur, melder spørsmålet seg om Leitkultur gir mening. Ruprecht Polenz (CDU) sier for eksempel følgende: „Man kunne faktisk ha lært av alle disse debattene at de egentlig ikke er formålstjenlige. Vi bør fremme en kultur for sameksistens.“ (Polenz, Deutschlandfunk, 2017).
Internasjonalt perspektiv
Også internasjonalt blusser diskusjonene om Leitkultur opp i økende grad. Det gjelder også i USA, der innvandrere i århundrer har måttet tilpasse seg den velkjente, hvite og protestantiske dominanskulturen. Likevel opplever det amerikanske samfunnet en strukturell endring på grunn av den økende innvandringen av latinamerikanske borgere. Dermed er det uunngåelig at den velkjente, styrende kulturen er i endring.
Denne endringen debatteres stadig vekk, ettersom både liberale og politisk konservative politikere i økende grad interesserer seg for de nye innvandrerne som en politisk kraft i det synlig krympende velgermiljøet (jf. Wergin, Die Welt, 2015).
Også i den katolske kirken spiller debatten om Leitkultur gang på gang en viktig rolle. Pave Frans uttalte for eksempel: „Vi har ingen kristen Leitkultur, den finnes ikke lenger! Vi er ikke lenger de eneste som former kulturen, og vi er verken de første eller de som blir lyttet mest til“ (FAZ, 2019). Kirkelederen etterlyser en tilbakevending til den katolske kirken og en mer barmhjertig tilnærming til flyktninger som en kristen ledekultur (jf. Zeit online, 2019).
Litteratur
AfDs stortingsgruppe i Thüringens delstatsparlament: Posisjonspapir: Leitkultur, Identität, Patriotismus. Erfurt, 2018
AMTHOR, Philipp: I god form? Landet vårt trenger en Leitkultur-debatt, i: Hauptmann, Ralph &. Brinkhaus, Mark: Eine Politik für morgen, Die junge Generation fordert ihr politisches Recht. Freiburg, Herder Verlag, 2020 s. 5-6.
KOWITZ: Frykten for å velte. I: SZ av 02.09.1998.
NOWAK, Jürgen: Leitkultur und Parallelgesellschaft – Argumente wider einen deutschen Mythos. Frankfurt a.M., 2006. s. 17.
PAUTZ, Hartwig: Die deutsche Leitkultur: Eine Identitätsdebatte. Det nye høyre, nyrasisme og forsøk på normalisering. Stuttgart, 2005.
Tibi, Bassam: Europa uten identitet? Det multikulturelle samfunnets krise. btb. 2000. s. 154.
ZIELCKE: Fremmede når vi møtes. I: SZ fra 27.06.1998.
Liste over kilder
Innenriks- og bygningsdepartementet (2017), Leitkultur für Deutschland – Was ist das eigentlich?
https://www.bmi.bund.de/SharedDocs/interviews/DE/2017/05/namensartikel-bild.html
[sist besøkt 18.08.2020].
Federal Agency for Civic Education (2020), Leitkultur: https://www.bpb.de/nachschlagen/lexika/das-junge-politik-lexikon/161369/leitkultur
[sist besøkt 18.08.2020]
Federal Agency for Civic Education (2017), Leitkultur als Integrationskonzept :https://www.bpb.de/politik/extremismus/islamismus/255521/leitkultur-als-integrationskonzept-revisited
[sist besøkt: 18.08.2020]
Deutschlandfunk (2017), Debatte über Leitkultur:
https://www.deutschlandfunk.de/debatte-ueber-leitkultur-der-begriff-passt-nicht-in-eine.694.de.html?dram:article_id=385088
[sist besøkt den: 18.08.2020]
Frankfurter Allgemeine Zeitung (2019), „Vi har ikke lenger en kristen Leitkultur“: https://www.faz.net/aktuell/politik/inland/papst-franziskus-keine-christliche-leitkultur-mehr-16547259.html
[sist besøkt: 20.08.2020]
Frankfurter Allgemeine Zeitung (2019), Bayerisches Integrationsgesetz teilweise verfassungswidrig:
https://www.faz.net/aktuell/politik/inland/bayerisches-integrationsgesetz-teilweise-verfassungswidrig-16516591.html
[sist besøkt: 18.08.2020]
Tagesspiegel Causa (2017), Leitkultur degenererer til en klisjé om å være tysk: https://causa.tagesspiegel.de/gesellschaft/wie-nuetzlich-ist-eine-leitkultur-debatte/leitkultur-verkommt-zum-klischee-des-deutschseins.html
[sist besøkt: 18.08.2020]
Welt (2015), USAs nye Leitkultur: https://www.welt.de/print/wams/politik/article137938554/Die-neue-Leitkultur-der-USA.html
[sist besøkt: 20.08.2020]
Zeit online (2019), „Vi har ikke lenger en kristen Leitkultur“: https://www.zeit.de/gesellschaft/ausland/2019-12/papst-franziskus-ansprache-katholische-kirche-veraenderungen
[sist besøkt: 20.08.2020].