Kultursjokkbølge

Begrepet kultursjokk ble skapt av den amerikanske antropologen Kalvero Oberg på 1960-tallet. I essayet Practical Anthropology så Oberg på erfaringene til studenter som tilbrakte et semester i utlandet. Han analyserte hvilke utfordringer de møtte i den fremmede kulturen. I denne sammenhengen definerte han kultursjokk som en krise med fem faser: Eufori, fremmedgjøring, eskalering, misforståelse og forståelse (Oberg 1960, 177-182). Obergs teori har blitt modifisert og videreutviklet mange ganger i løpet av de siste tiårene. I denne sammenhengen bør Pedersen nevnes, som har utvidet Obergs definisjon av kultursjokk til å gjelde alle systemer som oppleves som fremmede: „Kultursjokk skjer i hvert enkelt individ som møter ukjente hendelser og uventede omstendigheter.“ (Pedersen 1995, 1). (Pedersen 1995, 1)

5 Faser

Adler tok også opp og modifiserte Obergs ideer. Han deler også kultursjokket inn i fem faser (jf. Adler 1974, 22-49). Den første fasen kaller han hvetebrødsdagene. Den er preget av forventning og nysgjerrighet. Den reisende er euforisk og tar de første kontaktene med den fremmede kulturen. Etter en mer intensiv kontakt med den nye kulturen kan den første euforien snu til avvisning, noe som resulterer i avvisningsfasen. De første vanskelighetene oppstår, ofte ledsaget av kommunikasjonsproblemer. Det fremmede i den nye kulturen oppleves ofte som stressende og forstyrrende. Deretter følger den tredje fasen, den såkalte regresjonsfasen. Dette er det egentlige kultursjokket. Personen trekker seg tilbake og klager. I tillegg idealiserer man sin egen kultur. Den tredje fasen oppleves som en krise. Hvis prosessen er positiv, følger den fjerde fasen av kultursjokket, akkomodasjon. Folk tilpasser seg og forstår og aksepterer i økende grad den nye kulturen. I noen tilfeller adopteres også nye måter å tenke og handle på. Personen føler seg stadig mer integrert og hjemme. Når man kommer hjem igjen, kan det oppstå et retursjokk. Det betyr at personen føler seg fremmed i sitt eget land. Fasene som nettopp er beskrevet, gjennomgås derfor på nytt.

Håndtering med selvtillit

I et grafisk forløp blir opp- og nedturene til en bølge. Det er derfor vi snakker om en kultursjokkbølge. Det er ikke alle som opplever alle fenomenene som er beskrevet i fasene ovenfor, og det er også forskjeller i intensitet. Den praktiske nytten av å kjenne til fenomenet kultursjokkbølger er at man blir tryggere på å håndtere kultursjokk, både hos seg selv og andre.

Litteratur

Adler, Peter (1974): Beyond cultural identity: Reflections on cultural and multicultural man. Temaer i kulturlæring. 8. utg.

Oberg, Kalvero (1960): Kultursjokk: Tilpasning til nye kulturelle omgivelser. I: Gulick, John (red.): Praktisk antropologi og praktisk politikk. Vol. 7, 177-182.

Pedersen, Paul (1995): Kultursjokkets fem stadier. Kritiske hendelser rundt om i verden. Vol. 25. Westport/Conn: Greenwood Press.