Kulturens isfjellmodell

Isfjellmodellen brukes i kulturstudier for å visualisere forholdet mellom den umiddelbart synlige og den skjulte kulturen og de relaterte årsakene til interkulturelle kommunikasjonskonflikter.

Isfjellmetaforen (isfjellmodellen) stammer fra E. Hemingway, som brukte den på 1930-tallet for å illustrere sin litterære stil. Han mente at en forfatter ikke trengte å avsløre alle detaljer om hovedpersonen sin. Det ville være tilstrekkelig om bare toppen av isfjellet, omtrent en åttendedel, kom til syne.

Toppen av isfjellet

Denne metaforen ble senere brukt på S. Freuds bevissthetsteori, som er grunnlaget for isfjellmodellen for kultur. Freud utviklet teorien om at menneskelig handling bare i liten grad er bevisst bestemt, og utformet på denne bakgrunn den strukturelle modellen for psyken. Her tilsvarer „egoet“ (realitetsprinsippet) den bevisste delen av personligheten, som bestemmer hvilke deler av de ubevisste personlighetsområdene („detet“ (lystprinsippet) og „overjeget“ (moralprinsippet)) som realiseres i den perseptuelle verden. Sammenlignet med et isfjell opptar det bevisste „jeget“ dermed bare den mindre, synlige delen, toppen av isfjellet over vannoverflaten. De ubevisste områdene „id“ og „superego“ utgjør den største delen, skjult under vannoverflaten.

Under overflaten

Med utgangspunkt i Freuds instansmodell har E. Schein videreutviklet isfjellmodellen i forhold til organisasjonskultur. Generalisert til

kultur ser den slik ut: Den minste delen av isfjellet, toppen, står for den synlige og hørbare, dvs. raskt gjenkjennelige delen av kulturen (språk, utseende, atferd, …). Den mye større delen av kulturen (normer, verdier, overbevisninger, idealer, tradisjoner, erfaringer, rollemodeller, …) ligger derimot skjult „under vannoverflaten“ og er dermed ikke umiddelbart synlig. De har imidlertid stor innflytelse på den lille delen som er synlig, og er derfor ofte årsaken til interkulturelle kommunikasjonskonflikter på grunn av sin „usynlighet“. Kunnskap om de skjulte kulturelle aspektene og en sensitiv tilnærming til dem kan redusere faren for slike misforståelser.

Litteratur

Schein, Edgar H. (2006): Organisasjonskultur.

Motsching, Renate; Nykl, Ladislav (2009): Konstruktiv kommunikasjon.