Kulturelt minne

Assmann og Assmann definerer kulturelt minne i et kulturvitenskapelig perspektiv som „tradisjonen i oss, […] de tekster, bilder og ritualer som har stivnet gjennom generasjoner, i århundrer, ja, i noen tilfeller årtusener av gjentakelser, og som former vår tids- og historiebevissthet, vårt syn på oss selv og verden“. (Assmann, J. 2006, 70).

Hukommelsens triade

Dette begrepet, som først og fremst brukes i den kulturvitenskapelige minnediskursen, inngår i en begrepstriade som ifølge Aleida Assmann beskriver grunnleggende forskjellige former for minne:

– individuelt minne

– (sosialt) kommunikativt minne

– kulturelt minne (jf. Assmann, A. 2006, 13).

Former for hukommelse

Mens en persons individuelle hukommelse er fylt med både implisitte og eksplisitte, dvs. selvbiografiske minner, bevares minner også i samspill med andre i den kollektive hukommelsen, dvs. i familien, i en sosial gruppe eller i samfunnet som helhet. Kommunikative, dvs. muntlige, tradisjoner overføres fra generasjon til generasjon.

Den franske sosiologen Maurice Halbwachs beskriver forholdet mellom individuelle minner og samfunnet på følgende måte: „Det meste av tiden husker jeg fordi andre oppfordrer meg til det, fordi deres hukommelse hjelper min, fordi min trekker på deres. I hvert fall i disse tilfellene er det ikke noe mystisk ved minnet“ (Halbwachs 1966, 20 f.).

Men „våre minner er ikke bare sosialt, men også kulturelt <<innleiret>>“ (Assmann, J. 2006, 69). Tekster, bilder, ting, symboler og ritualer danner det kulturelle minnet og er grunnlaget for vår kulturelle identitet. Bærerne av disse kulturelle tradisjonene er „eksternt[e] lagringsmedier og kulturelt[e] praksiser“ (Assmann, A. 2006, 19), som bevarer språk, bilder, stemmer og lyder. For „bare lagringssteder og medier gjør et kommunikativt minne til et virkelig kulturelt minne“. (Reichwein 2018)

Historie og identitet

Men hvordan avgjøres det hva vi husker og hva vi glemmer? AfD-kretser etterlyser en „180-graders vending i minnepolitikken“ og marginaliserer Holocaust som et „fuglerede“. Tyskernes såkalte „skyldkult“ fordømmes, og dermed stilles det stadig større spørsmålstegn ved det kulturelle minnet.

Det blir tydelig at det kulturelle minnet ikke er statisk. Det er gjenstand for dynamikk og endringer som må diskuteres og forhandles i samfunnet som helhet. For „det som huskes og det som glemmes, blir i stor grad formet, organisert og rekonstruert“ (Reichwein 2018).

Litteratur

Assmann, Aleida (2006): Minnerom. Det kulturelle minnets former og transformasjoner. 3. utg. Beck: München.

Assmann, Jan (2006): Thomas Mann og Egypt. Myte og monoteisme i Joseph-romanene. Beck: München.

Halbwachs, Maurice (1985): Minnet og dets sosiale betingelser. Suhrkamp: Berlin.

Reichwein, Marc (2018): Hvorfor ingen nasjon kan leve uten minne. https://www.welt.de/kultur/literarischewelt/article177671164/Nation-und-Erinnerung-So-funktioniert-das-kulturelle-Gedaechtnis.html [13.11.2018].