Kulturelt kart (skuespill)

Kultur er summen av de intellektuelle og kunstneriske prestasjonene i et samfunn (jf. Wahrig 2009, 638). Det antropologiske kulturbegrepet omfatter helheten av kollektive oppfatnings-, tanke- og handlingsmønstre i et samfunn. Hofstede forstår det som „et kollektivt fenomen, siden det i det minste delvis deles med mennesker som lever eller har levd i det samme sosiale miljøet, dvs. der denne kulturen ble lært. Det er den kollektive programmeringen av sinnet som skiller medlemmene av en gruppe eller kategori av mennesker fra en annen“ (Hofstede 1993, 19).

Etnologi – en vitenskap om folkeslag

Etnologi, også kulturantropologi eller etnologi, er en vitenskap som arbeider empirisk og foretar sammenligninger. Målet er å utforske hvor mangfoldig menneskelig atferd er for å gjøre den forståelig og forklare den på tvers av kulturer. Fokuset er ikke lenger bare på fjerne samfunn, men også på ens eget, der kulturelt mangfold og forskjeller er viktige (jf. Barth 1969).

Etnologen Christoph Antweiler påpeker i denne sammenheng at alle kulturer har overraskende mye til felles til tross for utallige forskjeller. Han samler Barbie-dukker fra hele verden for å undersøke likheter og forskjeller. Han finner at de er tilpasset kulturene i opprinnelseslandet, men at visse grunnleggende kjennetegn, som glatt hud eller smal midje, er de samme og anses som et tegn på skjønnhet i alle kulturer (jf. Rauner 2009). Antweiler er ikke opptatt av trivielle likheter. Han ser heller på det fenomenet at nesten alle kulturer har ting til felles, som for eksempel forbud mot incest, gjestfrihet eller seksuelle restriksjoner, selv om det kunne vært annerledes (jf. Rauner 2009).

Interessemotsetninger

Antweiler påpeker imidlertid også at kulturer i sin kamp for anerkjennelse og profilering ofte fremstiller seg selv som hermetisk lukkede og dermed ikke ser hva de har til felles (jf. Antweiler 2009, 12). Likevel vet vi i dag at mennesker på den ene siden har et potensial for aggresjon, og at særlig sosiale relasjoner ofte er preget av dette. På den andre siden har mennesker også en tendens til å være vennlige, hensynsfulle og samarbeidsvillige (jf. Antweiler 2009, 104). Til tross for de mange likhetene finnes det etniske konflikter. Disse kan for eksempel være forårsaket av ulikhet eller ressursknapphet.

Maktens (kulturelle) kart

Et eksempel på dette er borgerkrigene i Rwanda og det tidligere Jugoslavia. Konflikter med sosioøkonomiske årsaker farges ofte kulturelt av deltakerne selv av strategiske grunner og først i etterkant. De innrømmer ikke at de er fattige eller overbebyrdet, men spiller ut det etniske kortet: Man gjør krav på eierskap og fremhever angivelig uoverstigelige kulturelle forskjeller (jf. Rauner 2009). Dette handler verken om skikker, tradisjoner eller verdier. Målet er å oppnå makt, tjene penger og besette lukrative stillinger. For å hevde sin egen gruppes interesser i denne kampen er det fordelaktig å spille ut det kulturelle kortet (jf. Antweiler 2009, 106).

For at en fredelig livsform skal kunne vokse frem, må man finne en kultur som permanent ikke fører krig, eller der mannlig vold ikke spiller noen rolle. Dette viser „at vold og krig ikke er naturlover eller strukturelle livsnødvendigheter i et samfunn“. (Antweiler 2009, 107)

Litteratur

Antweiler, Christoph (2009): Heimat Mensch. Det som forbinder oss. Hamburg: Murmann.

Barth, F. (1969): Etniske grupper og grenser. Kulturforskjellenes sosiale organisering. Oslo: Universitetsforlaget.

Hermann, Ursula (2006): WAHRIG. Tysk rettskrivning (2009). Berlin: Cornelsen.

Hofstede, Geert (1993). Interkulturelt samarbeid. Kulturer – organisasjoner – ledelse. Wiesbaden: Gabler.

Rauner, Max (2009) Mangfold er begrenset. https://www.zeit.de/zustimmung?url=https%3A%2F%2Fwww.zeit.de%2Fzeit-wissen%2F2009%2F06%2FInterview-Antweiler [28.06.2018].

Thomas, Alexander (2016) Interkulturell psykologi. Å forstå og handle i internasjonale kontekster. Göttingen: Hogrefe.