Kulturelle standarder

Ifølge Thomas er kulturelle standarder de sentrale kjennetegnene ved en kultur. De fungerer som et orienteringssystem for persepsjon, tenkning og handling. De er forventninger til atferd som deles av flertallet av medlemmene i en kultur. Kulturelle standarder fungerer som en rettesnor for menneskene i en kultur, ikke bare for deres egen atferd, men også for andres. De fungerer som referanser, målestokker, referansesystemer og orienteringspunkter som atferd kan måles og klassifiseres etter.

Rutine

Når kulturelle standarder først er sosialisert, blir de vanligvis ikke lenger oppfattet bevisst av medlemmene i en kulturell gruppe. De er rutinepreget og kommer først til syne i situasjoner der de overlapper med andre kulturelle gruppers kulturelle standarder.

Man kan ta utgangspunkt i ulike kategorier for klassifisering. Disse kategoriene kan beskrives som normale, typiske, fortsatt akseptable eller forkastelige. En klar inndeling i kategoriene er mulig fordi de kulturelle standardene består av en sentral norm og et toleranseområde. Den sentrale normen angir den ideelle verdien for atferd som deles av de fleste medlemmene av den kulturelle gruppen. Toleranseområdet utgjør derimot det avviket fra den sentrale normen som fortsatt er akseptabelt. Avviket oppstår som følge av sterkt heterogene oppfatninger, som også kan råde innad i en kulturell gruppe. I tillegg til generelle verdier kan kulturelle normer også omfatte klare regler for atferd.

Plan

Avhengig av den kulturelle gruppen oppfattes kulturelle standarder også å ha ulik grad av bindende kraft. Det betyr også at standardene ikke kan oppfattes som universelt gyldige. De utgjør ikke på noe tidspunkt en fasit for hvordan man bør oppføre seg i et fremmed kulturelt rom. Dessuten er kulturelle standarder dynamiske, det vil si at de er gjenstand for endring. Det er dette som kalles kulturell endring.

Likevel brukes kulturelle standarder i praksis først og fremst som forberedelse til et utenlandsopphold. Forskjeller innenfor de kulturelle standardene tas opp. Det er særlig samsvaret mellom egen og andres oppfatning som er viktig med tanke på utenlandsoppholdet, og som kan bidra til at man finner seg til rette i det nye kulturelle miljøet.

Andres oppfatning

Kulturelle standarder fastsettes i to trinn. Først gjennomføres intervjuer med medlemmer av den aktuelle kulturgruppen. Medlemmene av den kulturelle gruppen kommer med uttalelser om sin egen kultur. I det andre trinnet sammenlignes disse uttalelsene med uttalelser om kulturen til medlemmer av en annen kulturell gruppe. På bakgrunn av intervjuene danner det seg et bilde av utsagn fra personer i og utenfor den kulturelle gruppen hvis kulturelle standarder skal bestemmes. Det er ikke bare ens egen oppfatning som inngår i de kulturelle standardene, men også en ekstern oppfatning. Dette tilfører de kulturelle standardene en viktig dimensjon.

Tendenser

Ideen om kulturelle standarder blir sett på med et ganske kritisk blikk. Standardisering forutsetter tross alt grenser. Kritikerne hevder at kultur ikke har noen faste grenser. Det betyr at man bare i begrenset grad kan oppnå målbare og pålitelige resultater. Ut fra dette synspunktet kan kulturelle standarder bare betraktes som tendenser, men ikke som faste verdier.

Litteratur

Gaitanides, Stefan: Dynamischer Kulturbegriff und Kulturstandards. In the context of intercultural overlap situations in the country of immigration. http://www.fb4.fh- frankfurt.de/whoiswho/gaitanides/Einf_Kulturbegriff_standards_3.pdf [21.08.2018].

Krewer, Bernd/ Jäger, Georg (1990): Kulturell identitet og subjektiv bearbeiding av historiske hendelser. I: Belscher, W./ Grubitzsch, S./ Lescynski, C./ Müller-Doohm, S. (red.): Hvem tilhører hjemlandet. Opladen: Leske & Budrich.

Reisch, Bernhard: Kultur og kulturelle standarder. Et bidrag til impulsdagen „Interkulturell ledelseskompetanse“.

„Interkulturell ledelseskompetanse“. http://www.ifim.de/reports/kultur_kulturstandards.pdf [21.08.2018].

Thomas, Alexander (2009): Kultur og kulturelle standarder. I: Thomas, Alexander/ Kinast, Eva-Ulrike/ Schroll-Machl, Sylvia (red.): Handbuch Interkulturelle Kommunikation und Kooperation. Bind 1: Grunnlag og praksisfelt. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, 19-31.