Kultur med lav kontekst

En kontekst refererer til „omstendighetene der en hendelse, situasjon eller idé forstås“. (jf. Oxford Dictionary 2018) Ordet kommer fra latin og betyr „å lappe sammen“ eller „å skape en forbindelse“ (Kittler et al. 2005, 67). Begrepet lavkontekstkultur er avledet av dette. Det beskriver en kultur som har en tendens til å kreve lite bakgrunnsinformasjon for å oppføre seg hensiktsmessig. Det er med andre ord en kultur der det er lett å se sammenhenger mellom informasjon. Lavkontekstkultur er nært beslektet med begrepet høykontekstkultur.

Bakgrunn: Språk og mentale begreper

Begrepet lavkontekstkultur ble skapt av Edward Hall. Han tar utgangspunkt i språket som en „kommunikasjonskanal“ mellom mennesker og omverdenen. Siden mennesker tar inn mye forskjellig informasjon hver dag, må de benytte seg av visse mentale systemer som de har tilegnet seg i løpet av barndommen og senere i livet gjennom foreldrehjemmet og omgivelsene. Dette er viktig for å kunne absorbere, kategorisere og tolke så mye informasjon som mulig så raskt som mulig i det daglige samspillet. Den eksisterende kunnskapen er alltid knyttet til ny informasjon. Innlemmingen i den eksisterende kunnskapen skal forstås som kontekstualisering. Hofstede og Hofstede snakker i denne sammenhengen også om en „software of the mind“ – et mentalt program som former ens egne tanke-, følelses- og handlingsmønstre (jf. Hofstede/Hofstede 2005, 3).

Overføringen av mentale begreper kan også beskrives som en kode. Hvis en kultur har en svært særegen kode der mye må internaliseres for å forstå konteksten, kalles den en høykontekstkultur. Dette gjelder for eksempel kulturene i Kina og Japan, siden det kreves en viss kunnskap om historie og natur samt ordenes fonetikk bare for å forstå og gjenkjenne skriftspråket.

I en lavkontekstkultur derimot, som for eksempel i USA, Tyskland og Skandinavia, er kommunikasjonen langt mer eksplisitt (jf. Hall 1976, 91 f.). Språkene der er mer fleksible og foranderlige når det gjelder fonetikk, vokabular og syntaks, og derfor langt mer tilpasningsdyktige. Dette gjør det lettere for mennesker som ikke er så godt kjent med språket og kulturen, å forstå og bruke det til kommunikasjonsformål. Ansvaret for vellykket kommunikasjon er dermed mer fordelt på flere individer. Lavkontekstkulturer er imidlertid også mindre økonomiske som følge av dette, siden det tar lengre tid å uttrykke ting (jf. Hall 1976, 113 f.).

Kultur som seleksjonsprosess

I sitt verk Beyond Culture sier Hall: „En av kulturens funksjoner er å fungere som en svært selektiv skjerm mellom mennesket og omverdenen.“ (Hall 1976, 85). (Hall 1976, 85) For Hall er kultur derfor et utvalg av ting som vi retter vår oppmerksomhet mot, men som vi også (bevisst eller ubevisst) stenger ute eller ignorerer. Hvordan oppmerksomhetsprosessene våre rettes, avhenger av emnet eller aktiviteten, situasjonen, ens status i det sosiale systemet, tidligere erfaringer og den generelle kulturen (jf. Hall 1976, 87). Jo viktigere konteksten er for å forstå en kultur, desto større er bevisstheten om disse selektive valgprosessene.

Begrepet kultur brukes i dag først og fremst om sosial kultivering og refererer for eksempel til områder som utdanning, litteratur og kunst. Hvis kultur betraktes som en mental programvare, omfatter det imidlertid også mentale begreper som tenkning, følelser og atferd (jf. Hofstede/Hofstede 2005, 3). Dette omfatter for eksempel mindre typiske atferdsmønstre som å hilse, spisevaner eller hygienestandarder, men også evnen til å føle og uttrykke ulike følelser som skam, kjærlighet, glede, tristhet etc. (jf. Hofstede/Hofstede 2005, 4 f.).

Kultur som et kollektivt fenomen

Ifølge Hofstede og Hofstede er de fire aspektene symboler, helter, ritualer og verdier de mest avgjørende for en bestemt kultur. Disse omfatter kategorier som nasjon, religion, kjønn, generasjon og sosial klasse. De manifesterer seg i tidlig alder og fortsetter å reprodusere seg selv fra generasjon til generasjon (jf. Hofstede/Hofstede 2005, 9 f.): „Kultur er alltid et kollektivt fenomen, fordi den i det minste delvis deles med mennesker som lever eller har levd i det samme sosiale miljøet, og ikke med ens gener.“  (Tysk: „Kultur er alltid et kollektivt fenomen, fordi den i det minste delvis deles med mennesker som lever eller har levd i det samme sosiale miljøet, ikke med ens gener.“) (Hofstede/Hofstede 2005, 4) Kultur er altså avhengig av det ytre miljøet og ikke av arv.

Halls inndeling i høy- og lavkontekstkultur har blitt kritisert, særlig i den senere tid. Kritikken går på bipolarisering, overgeneralisering og mangel på empiri. I tillegg kritiseres begrepet fra enkelte hold for å være utdatert, siden vi lever i en stadig mer globalisert og omskiftelig tid (jf. Kittler et al. 2005, 67).

Litteratur

Hall, Edward T. (1976): Beyond Culture. New York: Anchor Books.

Hofstede, Geert/ Hofstede, Gert Jan (2005): Cultures and Organizations. Software of the Mind: Interkulturelt samarbeid og dets betydning for overlevelse. New York: Mc Graw-Hill.

Kittler, Markus G./ Rygl, David/ Mackinnon, Alex (2011): Beyond Culture or Beyond Control? Reviewing the Use of Hall’s High-/Low-Context Concept. I: International Journal of Cross Cultural Management 11 (1). Stirling/ Erlangen-Nürnberg, 67. http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/1470595811398797?journalCode=ccma [28.06.2018].

Oxford Dictionary. „Culture“. https://en.oxforddictionaries.com/definition/culture [25.06.2018].