Kroppsspråk

Kroppsspråk er et allestedsnærværende fenomen. På den ene siden prøver vi å „lese“ og tolke andres kroppsspråk, på den andre siden gjør andre det samme med oss. I interkulturell kommunikasjon er kroppsspråket spesielt viktig.

Hva er egentlig kroppsspråk?

– Ansiktsuttrykk

– Gester (spesielt bevegelser av overkroppen, f.eks. armene)

– Proxemikk (hvordan holder vi avstand? Hvordan beveger vi oss i rommet?)

– Taxis (bevegelsesretning, f.eks. øyekontakt)

– Stemme (f.eks. myk, klangfull, dyp)

Allestedsnærværende fenomen

Alt dette er kroppsspråk. Det utfyller det vi sier, og er alltid kontekstavhengig. Dessuten er kroppsspråket allestedsnærværende. I en personlig samtale legger vi spesielt merke til ansiktsuttrykk. Når vi snakker i telefonen, lytter vi til hvordan den andres stemme høres ut. Utallige uttrykksikoner imiterer kroppsspråket vårt på smarttelefonen. Kroppsspråket har derfor stor betydning for mellommenneskelig kommunikasjon.

Funksjoner

Taleforskeren Christa Heilmann definerer totalt fire funksjoner for kroppsspråket (jf. Heilmann 2009):

Syntaktisk funksjon: Med gester og mimikk strukturerer vi det som blir sagt, sikrer forståelighet og begripelighet.
pragmatisk funksjon: Kroppsspråket avslører mer enn ord om vårt humør og våre følelser. På denne måten påvirker kroppsspråket samspillet vårt. Kroppsspråket kan vekke følelser, løse konflikter eller forsterke dem, slik at det fungerer som en forsterker.
semantisk funksjon: Det påpeker uoverensstemmelser på budskapsnivå. Kroppsspråket har en mer troverdig effekt på mange mennesker. Så i hverdagen sjekker vi alltid hvordan noe blir sagt (sammenlignet med hva som blir sagt).
dialogisk funksjon: Hvem snakker når? Dette er den regulerende funksjonen når det gjelder skifte av talere i samtaler.

Interkulturelle særegenheter

Det finnes flere særegenheter i interkulturell kommunikasjon. Kan kroppsspråk være riktig eller galt? Nei, det kan i beste fall avvike fra en viss forventning. Disse forventningene er kulturelt formet. De svarer ofte til det vi er vant til. Kroppsspråket er derfor svært forskjellig fra kultur til kultur (men også innad i en kultur, jf. generasjonskløft og subkulturer). Dessuten endrer kulturer seg, og nye former dukker opp (f.eks. ungdommelige hilsener). I interkulturell kommunikasjon oppstår det ofte misforståelser fordi vi ikke kjenner kroppsspråket i andre kulturer.

Håndtering av annerledeshet

I tillegg spiller vurderingen av det fremmede kroppsspråket en viktig rolle. Føler vi oss forstyrret av forskjellen? Kanskje. Den fremmede atferden kan også oppleves som feil. „Behøver du å snakke så høyt?“ „Man skal ikke klemme gifte kvinner!“ „Hvorfor spiser han med åpen munn og smasker med leppene?“

Det vi ofte glemmer: Andre kan bli like irriterte over oppførselen vår. Hvilke konklusjoner kan vi trekke av disse betraktningene? Vi må hele tiden reflektere over ulike kulturelle kroppsspråk for ikke å bli en passiv marionettdukke i vår egen kultur.

Litteratur

Argyle, Michael (1996): Kroppsspråk og kommunikasjon. Håndbok i ikke-verbal kommunikasjon. Paderborn: Junfermann.

Galli, Johannes (2008): Kroppsspråk og kommunikasjon. Freiburg: Galli.

Heilmann, Christa M. (2009): Å forstå og bruke kroppsspråket riktig. München: Reinhardt.