Kompetanse (interkulturell)

Begrepet kompetanse er avledet av det latinske ordet competentia „egnethet“. Interkulturell kompetanse (latin inter „mellom“) betyr at mennesker med ulik kulturell bakgrunn klarer å kommunisere og opptre sammen på en vellykket måte. Ordet kultur kommer av det latinske cultura „behandling, omsorg“ og omfatter i alminnelig forståelse alt som dyrkes, dvs. påvirkes av mennesker (jf. Pohl 2008, 9).

Interkulturell kompetanse og møte

Interkulturell kompetanse betyr i bunn og grunn å kunne håndtere ukjente måter å tenke og oppføre seg på (jf. Pohl 2008, 9). Det som menes, er evnen til å håndtere fremmede kulturer og deres medlemmer på en adekvat måte (jf. Lüsebrink 2012, 9). Barley sier at „bare møtet med det fremmede gjør kulturen synlig“ (Barley 1999, 9) og sammenligner med menneskets anatomi: „Vår egen kultur er som vår egen nese. Vi ser den ikke fordi den er rett foran øynene våre, og vi er vant til å se verden direkte gjennom den“. (Barley 1999, 9)

Empati, ferdigheter, kunnskap

Interkulturell kompetanse er så mangesidig at den ikke kan betraktes som en enkeltstående kompetanse. Den omfatter de forskjelligste kompetanseområdene innen kommunikasjon på verbalt, ikke-verbalt og para-verbalt nivå – i tillegg til atferds- og forståelseskompetanse. Oppsummert omfatter interkulturell kompetanse tre hovedområder: affektive, pragmatiske og kognitive ferdigheter (jf. Lüsebrink 2012, 9). Ifølge Bolten er interkulturell kompetanse en „ferdighet som er i kontinuerlig utvikling og som står i et produktivt samspill med andre grunnleggende kompetanser“ (Lüsebrink 2012, 10).

Nivåer av interkulturell læring

Pauline Clapeyron har en lignende tilnærming. Hun presenterer interkulturell kompetanse som et læringsmål for interkulturell læring, der interkulturell læring foregår på et affektivt nivå (selvkompetanse og bevisstgjøring), et kognitivt nivå (faktakompetanse og kunnskapsoverføring), et kommunikativt nivå (sosial kompetanse og empati) og et atferdsmessig nivå (handlingskompetanse og praktisering av interkulturelle ferdigheter) (jf. Flüchtlingsrat Schleswig Holstein 2004, 7 f.).

I likhet med Bolten forstår hun ikke interkulturell kompetanse som en ervervet og statisk ferdighet, men som en læringsprosess. Å være interkulturelt kompetent betyr i denne sammenhengen „at vi som individer har utviklet evnen til å forholde oss til og kommunisere med andre mennesker i svært ulike situasjoner, i ulike sosiale og kulturelle kontekster, samtidig som vi er bevisst våre egne verdier og kulturelle forankring“. (Flyktningerådet Schleswig-Holstein 2004, 9).

Litteratur

Barley, Nigel (1999): Sad Islanders. Som etnolog sammen med engelskmennene. München: Klett.

Clapeyron, Pauline (2004): Interkulturell kompetanse i sosialpedagogisk arbeid. I: Flüchtlingsrat Schleswig-Holstein: Interkulturelle Kompetenz in der pädagogischen Praxis. En innføring. Brosjyre: http://www.forschungsnetzwerk.at/downloadpub/perspektive_interkulturelle_Kompetenz_equal.pdf [19.06.2018].

Gnahs, Dieter (2007): Kompetenzen – Erwerb, Erfassung, Instrumente. I: Deutsches Institut für Erwachsenenbildung (red.): Studientexte für Erwachsenenbildung. Bielefeld: Bertelsmann.

Lüsebrink, Hans-Jürgen (2012): Interkulturell kommunikasjon. Interaksjon, fremmedforståelse, kulturoverføring. 3. utg. Stuttgart: Carl Ernst Poeschel.

Pohl, Reinhard (2011): Interkulturell kompetanse. I: Pohl, Reinhard (red.): Tyskland og verden. Kiel: Magazin.

Straub, Jürgen/ Weidemann, Arne/ Weidemann, Doris (2007): Handbuch interkulturelle Kommunikation und Kompetenz. Grunnleggende begreper – teorier – anvendelsesområder. Stuttgart: Carl Ernst Poeschel.