Kolonialisme

Kolonialisme er en historisk praksis som refererer til en fremmed makts politiske, økonomiske og kulturelle kontroll over et land eller territorium. Generelt refererer begrepet til europeiske makters ekspansjon til andre kontinenter og land, spesielt i Afrika, Asia, Midtøsten og Amerika på 1500- til 1900-tallet.

Kolonimaktene brukte sin militære overlegenhet og teknologi til å underkue og kontrollere urbefolkningen. Dette innebar ofte utnyttelse av ressurser som land, mineraler og råvarer. Urfolk ble tvunget til å arbeide for kolonimaktene eller tvunget inn i et system av avhengighet.

Kolonialismen hadde dyptgripende konsekvenser for de politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle strukturene i de okkuperte landene og folkene, noe som fortsatt er merkbart i dag. Kolonialismen førte også til mange konflikter og spenninger som fortsetter den dag i dag, spesielt i land med multietniske og multikulturelle samfunn.

Europeisk opprinnelse

Kolonialismen begynte på 1500-tallet da europeiske stater begynte å erobre og kolonisere oversjøiske territorier. Denne ekspansjonen var drevet av teknologi og økonomiske motiver som hadde vokst frem i Europa på den tiden. Europeiske land så ofte verdifulle råvarer, som gull, sølv, bomull og krydder, og lukrative handelsmuligheter i landene de erobret.

Under kolonialismen ble de okkuperte områdene ofte styrt av et lite antall koloniherrer som ble sendt ut av kolonimakten for å kontrollere lokalbefolkningen. Disse herskerne utøvde som regel sin makt på en autoritær måte og brukte ofte vold for å befeste sin makt. Okkupasjonsmaktene innførte også ofte nye juridiske og administrative systemer basert på egne lover og normer, og ikke nødvendigvis basert på urbefolkningens behov og tradisjoner.

De økonomiske konsekvensene av kolonialismen var ofte alvorlige. Okkuperte land ble ofte tvunget til å selge sine ressurser til kolonimaktene, ofte til lave priser. Mange lokalbefolkninger ble tvunget til en form for tvangsarbeid i gruver, plantasjer eller fabrikker. Dette ødela mange lokale økonomier, og de okkuperte landene ble eksportører av råvarer uten å bygge opp egen industri.

Kolonialismen hadde også stor innvirkning på de okkuperte landenes kultur og identitet. Kolonimaktene innførte ofte sitt eget språk, sin egen religion og kultur, og forsøkte ofte å undertrykke de okkuperte landenes kultur og tradisjoner. Dette førte ofte til tap av kulturarv og kulturell identitet i de okkuperte landene.

Kolonialismen førte også til mange konflikter og spenninger som fortsetter den dag i dag. I mange land som en gang var under kolonistyre, er det fortsatt etniske og religiøse konflikter som kan spores tilbake til kolonitiden. I tillegg har kolonialismen også ført til opprettelsen av statsgrenser som ofte ikke er basert på faktiske etniske eller kulturelle grenser, noe som kan føre til ytterligere konflikter og spenninger.

Alt i alt har kolonialismen hatt en rekke konsekvenser for de okkuperte landene og folkene som fortsatt er merkbare i dag. Å forsøke å reparere de koloniale skadene er en kompleks prosess som ofte er politisk og økonomisk vanskelig.

Eksempler

Det finnes mange eksempler på kolonialisme i historien, her er noen av de mest kjente:

1. erobringen av Amerika av europeiske makter som Spania, Portugal og Storbritannia på 1400- til 1700-tallet. Erobringen førte til utnyttelse av urbefolkningen, innføring av nye religioner og kulturer og etablering av kolonier styrt av europeiske makter.
2. Slavehandelen på 1600- og 1700-tallet, der europeiske makter smuglet millioner av mennesker fra Afrika og solgte dem som slaver i Amerika og Karibia. Dette førte til slaveri av millioner av mennesker og ødeleggelse av mange afrikanske samfunn.
3. De europeiske maktenes deling av Afrika på slutten av 1800-tallet, da de vilkårlig delte territorier på det afrikanske kontinentet mellom seg. Dette førte til opprettelsen av kolonier i Afrika og undertrykkelse av den afrikanske befolkningen.
4. Den britiske koloniseringen av India på 1800-tallet, som førte til utnyttelse av den indiske befolkningen, ødeleggelse av den lokale økonomien og innføring av britiske lover og styreformer.
5. Den franske koloniseringen av Indokina (nå Vietnam, Laos og Kambodsja) på 1800- og 1900-tallet, som førte til utnyttelse av lokalbefolkningen og innføring av franske lover og styreformer.
6. den amerikanske koloniseringen av Filippinene på slutten av 1800-tallet, som førte til undertrykkelse av den filippinske befolkningen og innføring av amerikanske lover og styreformer.

Dette er bare noen få eksempler på kolonialisme i historien, men det var mange andre koloniseringer som hadde innvirkning på okkuperte land og folk.

England

Spørsmålet om hvordan England håndterer sin kolonihistorie har blitt et viktig tema de siste årene. Det er en økende debatt i Storbritannia om hvordan man skal forholde seg til den koloniale fortiden og hvordan man skal anerkjenne og håndtere forbrytelsene og utnyttelsen som ble begått under kolonitiden.

De siste årene har flere initiativer og kampanjer bidratt til å øke bevisstheten og stimulere til diskusjon om Storbritannias kolonihistorie. Kampanjen Rhodes Must Fall har for eksempel krevd at monumentet over kolonialisten Cecil Rhodes ved Oxford University skal fjernes fordi han begikk forbrytelser under kolonitiden. Lignende bevegelser finner sted i andre deler av landet, for eksempel fjerning av monumenter over slavehandlere.

Det gjøres også forsøk på å integrere kolonialismens historie bedre i skolepensumet. Noen skoler har allerede begynt å inkludere kolonialismens og slaveriets historie i læreplanene for å øke elevenes forståelse av landets komplekse fortid.

Det finnes imidlertid også kritikk mot måten England håndterer sin kolonihistorie på. Noen hevder at det ikke er nok å erkjenne forbrytelsene i kolonitiden, og at det er nødvendig med konkrete tiltak for kompensasjon og oppreisning.

Alt i alt er spørsmålet om hvordan England skal håndtere sin kolonihistorie et kontroversielt og omstridt tema som vil fortsette å skape mye diskusjon og debatt.

Tyskland

Tyskland hadde en kort, men intens kolonihistorie mellom 1884 og 1919. I denne perioden hadde det tyske keiserriket kolonier i Afrika, Asia og Oseania.

De tyske koloniene i Afrika omfattet blant annet dagens Tanzania, Rwanda, Burundi, Kamerun, Togo og Namibia. I Asia hadde det tyske riket kolonier i Kina og dagens Tyrkia, mens Tysk Ny-Guinea var en del av Oseania.

I kolonitiden var tyskerne aktive i de okkuperte områdene på ulike måter. De brukte områdene til å dyrke avlinger som kaffe og kakao for å understøtte økonomien, og de brukte landenes ressurser til å forsyne industrien. De innførte også tvangsarbeid og tvang lokalbefolkningen til å arbeide i gruvene og på plantasjene.

Det var også tilfeller av vold mot de innfødte, spesielt i det tyske Sørvest-Afrika (nå Namibia), der det ble begått folkemord på herero- og namafolket. De tyske kolonimyndighetene innførte også en politikk for assimilering og undertrykkelse av urbefolkningens kultur og språk.

Etter første verdenskrig og det tyske keiserrikets sammenbrudd mistet Tyskland koloniene sine i henhold til Versailles-traktaten. Konsekvensene av den tyske kolonitiden kan fortsatt merkes i dag, og det arbeides med å gjøre opp for forbrytelsene i kolonitiden og sikre erstatning og forsoning.

Et oppgjør med fortiden

Kolonialismens historie er et komplekst og omfattende tema, og det er omdiskutert hvorvidt den har blitt fullstendig bearbeidet. I løpet av de siste tiårene har imidlertid regjeringer, forskere og aktivister gjort et omfattende arbeid for å ta et oppgjør med kolonialismens historie og forstå hvordan den har påvirket de berørte landene og menneskene.

I noen land har regjeringer tilbudt offisielle unnskyldninger og erstatninger for forbrytelsene i kolonitiden. Et eksempel er Frankrikes president Emmanuel Macrons unnskyldning i 2018 for Frankrikes rolle i undertrykkelsen og volden under kolonitiden i Algerie.

I akademia har historikere revurdert kolonihistorien og lagt vekt på kolonialismens, slaveriets og rasismens rolle i dannelsen av den moderne verden. Postkolonial teori har bidratt til å endre synet på kolonialisme og understreket betydningen av diskurs, makt og identitet i det koloniale forholdet.

Aktivister har også bidratt til å revurdere kolonihistorien. For eksempel har bevegelser for tilbakelevering av stjålne kulturgjenstander og gjenstander som ble tatt fra okkuperte områder under kolonitiden, vakt internasjonal oppmerksomhet og bidratt til å holde minnet om den koloniale fortiden levende.

Til tross for disse fremskrittene gjenstår det fortsatt mye arbeid for å ta et fullstendig oppgjør med kolonialismens historie og anerkjenne dens innvirkning på de berørte landene og menneskene. Dette krever ikke bare et ærlig oppgjør med fortiden, men også konkrete tiltak for å overvinne de langsiktige virkningene av kolonialismen, som fortsatt gjør seg gjeldende i dag.

Litteratur

1. Said, Edward. „Orientalism“. Vintage Books, 1979.
2. Fanon, Frantz. „Jordens elendige“. Grove Press, 1963.
3. Memmi, Albert. „The Colonizer and the Colonized“. Beacon Press, 1991.
4. Anievas, Alex, og Nivi Manchanda. „Rase, imperium og subprime-krisen“. Historical Materialism 23, nr. 3 (2015): 36-72.
5. Loomba, Ania, „Colonialism/Postcolonialism“. Routledge, 2005.
6. Achebe, Chinua. „Things Fall Apart“. Heinemann, 1958.
7. Said, Edward. „Kultur og imperialisme“. Vintage Books, 1993.
8. Spivak, Gayatri Chakravorty. „Kan de subalterne snakke?“. I „Marxism and the Interpretation of Culture“, redigert av Cary Nelson og Lawrence Grossberg, 271-313. University of Illinois Press, 1988.
9. Stoler, Ann Laura. „Race and the Education of Desire: Foucaults History of Sexuality and the Colonial Order of Things“. Duke University Press, 1995.
10. Bhabha, Homi K. „The Location of Culture“. Routledge, 1994.