Kjønn

Begrepet kjønn må først skilles fra begrepet sex. Mens kjønn refererer til den „fysisk-biologiske forskjellen mellom mannlige og kvinnelige kjønnskropper“ (Metzler Lexikon 2002, 357), refererer genus til sosialt kjønn: „Hva et bestemt sosiohistorisk samfunn oppfatter og tolker som mannlig eller kvinnelig, er et resultat av fortolkende attribusjoner“ (Metzler Lexikon 2002, 357).

Kjønnsforskning

Kjønnsbegrepet betrakter altså ikke kjønnsidentitet som medfødt, men som en sosiokulturell, historisk tidsbundet konstruksjon i et samfunn. De såkalte kjønnsstudiene undersøker forholdet mellom kjønnene på ulike områder i en kultur. „Den grunnleggende antakelsen er at funksjoner, roller og egenskaper som konstituerer maskulinitet og femininitet, ikke er et kausalt resultat av biologiske forskjeller mellom menn og kvinner, men er sosiale konstruksjoner og dermed foranderlige“. (Metzler Lexikon 2002, 141) Forskningsfokuset har flyttet seg fra kvinneforskning til kjønnsforskning, slik at „maskulinitet“ også er gjenstand for forskning (jf. Metzler Lexikon 2002, 141-143).

Siden det er en svært nær sammenheng mellom språk og tenkning, kan man ifølge Kusterle fastslå effekter på kulturelle kontekster og sosial sameksistens (jf. Kusterle 2011, 66). Kusterle hevder at en endring i språket fører til en endret oppfatning av verden. Hvis kvinner er forfordelt i språket, opplever de også å være forfordelt i samfunnet (jf. Kusterle 2011, 80). „Et endret, likestilt språksystem fører derimot til en endret, likestilt virkelighet“ (Kusterle 2011, 80).

Mulighetene for et likestilt språk

Fra substantivet gender kan verbet gendern avledes, som betegner like rettigheter for kvinner og menn i språkbruken. Diewald og Steinhauer tilbyr en rekke muligheter for bruk av likestilt språk. Den mest entydige varianten er sannsynligvis den omfattende doble navngivningen, der begge kjønn adresseres eksplisitt. I dette tilfellet kan sammensetningen gjøres både i entall og i flertall ved hjelp av konjunksjonen og, konjunksjonen eller eller en skråstrek (f.eks. elever).

En tydeligere og mer språklig økonomisk form for genus er den såkalte økonomiske skrivemåten for doble substantiver. Dette kan uttrykkes ved hjelp av en skråstrek (med bindestrek) (f.eks. lege, stab, stab), ved hjelp av en innrykket I (f.eks. stab) eller ved hjelp av en stjerne (f.eks. stab). Sistnevnte anses som mer tidsriktig ettersom det yter mer rettferdighet til dagens debatter om transseksualitet og interseksualitet. „Kjønn [forstås] ikke lenger som et binært system“ (Duden 2017, 46), men det foreslås også andre mulige kategorier.

Videre kan erstatningsformer og omformuleringer tjene et kjønnstilpasset språk. Eksempler på dette er substantiviserte partisipp eller adjektiv i flertall (f.eks. studenter), et abstrakt i stedet for personnavn (f.eks. Kollegium for kolleger) eller kjønnsnøytrale uttrykk (f.eks. der Mensch, die Person). Ved å bruke disse alternativene blir kvinnelige personer ikke bare inkludert – som med det generiske maskulinum, der den maskuline formen også gjelder for en blandet gruppe – men eksplisitt nevnt (jf. Duden 2017).