Janusansiktet til stereotype forestillinger

Walter Lippmann brukte begrepet stereotypi for første gang for å beskrive sosiale strukturer i samfunnet i boken Public Opinion fra 1922 (jf. Gardner 1994, 1-5). Han karakteriserer stereotypier som „bilder i våre hoder“ (Lippmann 1922, 98). I dagligtalen brukes begrepene stereotypi og fordommer ofte synonymt, selv om de må skilles fra hverandre.

Differensiering

Stereotypier er vage forestillinger om hvordan mennesker er (spanjoler er lidenskapelige, tyskere er humørløse, amerikanere er egosentriske). De kan forstås som generaliserte oppfatninger, som bilder vi har i hodet om bestemte grupper av mennesker. Fordommer, derimot, har en sterkere vurderende karakter (f.eks.: Alle muslimer er terrorister). De har en handlingsdimensjon. Ureflekterte stereotypier kan bli til fordommer i konkrete livssituasjoner, dvs. føre til faktisk (oftest negativ) atferd eller handling. Fordommer er også mer følelsesmessig ladet.

Diagrammer over mennesker

Stereotypier er et resultat av historisk-politisk, geografisk og sosial utvikling (jf. Friesenhahn), det vil si at de er sosialt konstruerte. De er statiske i den forstand at man kan observere en forbløffende utholdenhet i møte med ny informasjon: Stereotypier er svært utbredt og kan i noen tilfeller vedvare i århundrer (jf. gamle såkalte Völkertafeln fra 1600-tallet).

Janusansiktet

Det finnes en annen særegenhet: Stereotypier og fordomsfulle forestillinger har et janusansikt. Hva betyr dette? Det er en metafor. Janus var en romersk gud. Han har to ansikter og er et symbol på ambivalens. Stereotypier har nyttige funksjoner, men de har også mørke sider – derfor har de Janusansikt. Thomas lister opp seks funksjoner ved stereotypier og fordommer: Orienteringsfunksjon, tilpasningsfunksjon, forsvarsfunksjon, selvrepresentasjonsfunksjon, avgrensnings- og identitetsfunksjon samt kontroll- og rettferdiggjøringsfunksjon (jf. Thomas 2006, s. 4-7).

Meningsfulle funksjoner

Redusert funksjonelt kan vi snakke om tre funksjoner som kjennetegner janusansiktet. Stereotypier og fordommer forenkler og reduserer kompleksiteten. Dermed hjelper de til med å orientere seg i en nesten uoversiktlig verden. På denne måten fyller de en viktig kognitiv funksjon. Med stereotype forestillinger og fordommer skiller vi oss fra andre. Vi styrker følelsen av tilhørighet til vår egen gruppe. „Vi er slik, og de er annerledes!“ Stereotypier og fordommer har derfor også en sosial funksjon. Mange stereotypier og fordommer gir oss følelsen av å være overlegne andre. Ved første øyekast virker ikke dette særlig sympatisk, men fra et psykologisk synspunkt er det fordelaktig: Vi føler oss styrket i vår selvtillit. Stereotypier fyller dermed en viktig affektiv funksjon.

Skyggesider

Hver av de nevnte nyttige funksjonene har imidlertid også en skyggeside. Den store ulempen med forenklinger er at viktige detaljer og særegenheter ikke blir tatt hensyn til. Det fargerike mangfoldet, også innad i en kultur, blir oversett. Vi skjærer alle over én kam. En sterk følelse av tilhørighet til en gruppe er viktig. Men det kan også føre til at vi ekskluderer andre fordi våre stereotype forestillinger sier at en person ikke „passer inn“ hos oss. Selv om selvtillit og selvfølelse er viktig, må det ikke føre til at vi nedvurderer hverandre. Grensene mellom overlegenhet og arroganse er uklare her.

Stereotypier har Janusansikt. Med denne kunnskapen kan vi kritisk granske våre stereotype forestillinger og fordommer når vi møter andre mennesker. „Fordommer er barn av uvitenhet.“ (William Hazlitt)

Litteratur

Friesenhahn, Günter: Stereotypier og fordommer. In: Modul „Interkulturelles Lernen“ auf dem Portal der Fachstelle für Internationale Jugendarbeit der Bundesrepublik Deutschland e. V. IJAB : https://www.dija.de/fileadmin/medien/downloads/Dokumente/Guenter2IKL.pdf [16.11.2017].

Ganter, Stephan (1997): Stereotypier og fordommer: Konseptualisering, operasjonalisering og måling. Mannheim: Mannheim Centre for European Social Research.

Gardner, R. C. (1994): Stereotypes as Consensual Beliefs. I: Zanna, Mark P./ Olson, James M. (red.): The Psychology of Prejudice (The Ontario Symposium on Personality and Social Psychology, 7.) Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum, 1-5.

Lippmann, Walter (1992): Public Opinion. New York: Harcourt Brace.

Quasthoff, Uta (1998): Et bidrag til dynamiseringen av stereotypeforskningen. I: Heinemann, Margot (red.): Sprachliche und soziale Stereotype (= Forum angewandte Linguistik). Frankfurt am Main: Peter Lang, 47-72.

Thomas, Alexander (2006): Betydningen av fordommer og stereotypier i interkulturell handling. I: Interculture Journal. Vol. 5.