Interkulturalitet

Et barn fødes uten kulturell forståelse – det vil si at „kultur“ er noe som må læres. Gjennom sosiale kontakter, sosiale hendelser, institusjoner og en materielt påvirket verden utvikler barnet subjektive holdninger, verdier og begreper. Denne kulturlæringsprosessen (også kalt enkulturasjon) gjør individet til et sosialt vesen som ubevisst kan beherske de kulturelle tegnene i omgivelsene og oppføre seg hensiktsmessig. Kulturelle former og beslutninger adopteres.

Orienteringssystem

Kultur er altså et identitetsdannende orienteringssystem som internaliseres og ikke lenger oppfattes bevisst. Samtidig er kulturell identitet alltid også en gruppeidentitet, siden den kan spores tilbake til tilhørigheten til en bestemt kulturell gruppe. Siden det er svært følelsesladet å forholde seg til sin egen identitet, er det spesielt viktig i interkulturelle møter å reflektere over hvilke deler av ens egen identitet som er individuelle og hvilke som er kulturelle, selv om dette neppe eller bare vanskelig kan gjøres i hverdagssituasjoner (jf. EMIL 2006, 13 f.).

Verdier og normer

I et fremmed kulturelt miljø blir det raskt klart at andre verdier og normer råder. Det er ikke lenger mulig å orientere seg etter egne kulturelle retningslinjer. Dette kan føre til en følelse av uro og usikkerhet. Det er først i møtet med andre kulturer at man reflekterer over og blir bevisst sin egen kulturelle identitet. Møtet med kulturer som representerer andre verdier og normer, fører til at de oppleves som „fremmede“ (jf. EMIL 2006, 15 ff.).

Personligheten er et produkt av hvordan man posisjonerer seg i sin egen kultur. I denne sammenhengen er det viktig å se på sin egen kulturelle identitet som foranderlig, for „kulturer er ikke bur og mennesker er ikke deres fanger“ (EMIL 2006, 16). Den kulturelle identiteten er i konstant endring, noe som skyldes konfrontasjonen med mennesker fra andre kulturkretser. I det flerkulturelle samfunnet snakker vi derfor om dannelsen av flerkulturelle identiteter som forholder seg situasjonsbestemt og individuelt til kulturelle goder (jf. EMIL 2006, 16 f.).

Interkulturalitet – utveksling mellom kulturer

Begrepet interkulturalitet refererer til en utvekslingsprosess mellom ulike kulturer eller mellom personer eller grupper med ulik kulturell bakgrunn. I denne sammenhengen refererer interkulturalitet til tradisjonelt selvstendige kulturelle grupper (jf. Irmer 2002, 11). Ifølge Yousefi refererer interkulturalitet til „en teori og praksis, en forståelsesmåte, som handler om det historiske og samtidige forholdet mellom alle kulturområder og mennesker som bærere av dem“. (Yousefi 2014, 25)

Møtet mellom kulturer med ulike verdier, meningssystemer og kunnskapsnivåer er knyttet til irritasjon, overraskelse, interaksjon og selvsikkerhet. Prefikset inter betyr „mellom“ eller „med hverandre“ og „viser til at noe nytt oppstår i utvekslingsprosessen“. (Barmeyer 2012, 81) Gjennom interkulturell kommunikasjon forhandler de interagerende om nye kommunikasjons- og atferdsregler som er preget av et sterkt momentum. Først når de interagerende personene klassifiserer det „egne“ og det „fremmede“ som betydningsfulle, oppstår det kulturelle overlappingssituasjoner og interkulturalitet (jf. Barmeyer 2012, 82).

Interkulturell kommunikasjon

I kommunikasjonssituasjoner kan interkulturalitetsaspektet fungere som en påminnelse om ikke å se på mennesker løsrevet fra sitt kulturelle miljø, men som tilhørende en bestemt gruppe eller gruppe mennesker. Man bør imidlertid unngå å kulturalisere kommunikasjonspartnerne, det vil si å tillegge dem bestemte egenskaper på grunn av deres kulturelle bakgrunn (jf. Wiechelmann 2013, 331).

Broer av kontakt

Trans-, inter- og multikulturalisme

Selv om begrepene trans-, inter- og multikulturalisme ofte brukes som synonymer, er betydningen ikke identisk. Ifølge Yousefi har disse tre teoriene „et indre slektskap til tross for de åpenbare forskjellene[ ]“ (Yousefi 2014, 25). Interkulturalitet er bindeleddet mellom transkulturalitet og multikulturalitet.

Multikulturalisme står for sameksistensen av mennesker med ulik opprinnelse, livssituasjon og kulturell livsstil i et samfunn. Det forutsetter at det finnes klart forskjellige, homogene kulturer. Transkulturalitet, derimot, betyr at det ikke finnes noen homogene kulturer, men bare kulturelle hybrider med varierende grad av egenart. „Kulturer er forbundet med hverandre gjennom migrasjon, kommunikasjonssystemer og gjensidig økonomisk avhengighet“ (Irmer 2022, 12). Det tas ikke lenger hensyn til nasjonale grenser. Transkulturalitet står for en gjensidig avhengig global kultur som knytter alle nasjonale kulturer sammen (jf. Irmer 2002, 11 f.). Begrepet hyperkulturalitet er nytt.

Også spennende: kulturens løkmodell.

Litteratur

Barmeyer, Christoph (2012): Taschenlexikon Interkulturalität. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht.

European Modular Programme for Intercultural Learning in Teacher Education EMIL 2006: Intercultural Competence in Primary Schools. http://www.emil.ikk.lmu.de/deutch/ Handbuch-EMIL-Volltext.pdf [15.03.2017].

Irmer, Marion (2002): Interkulturell lek og læring. Praktiske løsninger. Kissing: WEKA Media.

Wiechelmann, Sarah (2013): Var det en interkulturell misforståelse? Om faren for å miste personen av syne på grunn av kultur. I: Kumbier, Dagmar/ Schulz von Thun, Friedemann (red.): Interkulturelle Kommunikation. Metoder, modeller, eksempler. 6. utg. Reinbek bei Hamburg: Rowohlt Verlag, 323-335.

Yousefi, Hamid Reza (2014): Grunnleggende begreper i interkulturell kommunikasjon. München: UVK.