Integrering

Begrepet integrasjon (latin integratio) betyr „gjenopprettelse av en helhet“ (Hillmann 2007, 383). I sosiologien refererer det til en „atferdsmessig og bevissthetsmessig integrering i eller tilpasning til verdistrukturer og atferdsmønstre“ (ibid.). Vanligvis sammenligner man en sosial gruppe eller individer i et homogent samfunn med hverandre, slik at man kan klassifisere de integrerte og de ikke-integrerte (jf. Gregori 2015, 25). Det er et svært komplekst begrep, så det er ikke enighet om hva som egentlig menes med det (jf. Grosche 2015).

Ulike definisjoner

Ekspertrådet (SVR) for tyske stiftelser for integrering og migrasjon gir følgende definisjon:

SVR forstår integrering som alles deltakelse på sentrale områder i samfunnslivet med så like muligheter som mulig. Dette spenner fra oppdragelse og tidlig utdanning i familien og i offentlige førskoleinstitusjoner, skolegang, yrkesopplæring og et liv som er selvbestemt gjennom arbeid og inntekt og ikke avhengig av overføringer, til politisk deltakelse – som er avhengig av status – samt deltakelse i de mest forskjellige beskyttelses- og velferdssystemene i retts- og velferdsstaten (Sachverständigenrat deutscher Stiftungen für Integration und Migration 2019). Filsinger bekrefter denne definisjonen og oppsummerer integrering som „likeverdig deltakelse (access justice) i samfunnets økonomiske, økologiske, sosiale og kulturelle ressurser“ (jf. Hinrichs 2003 referert i Filsinger 2008, 8).

Systemintegrasjon og sosial integrasjon

Esser skiller derimot mellom sosial integrasjon og systemintegrasjon for å gjøre begrepet mer forståelig. Systemintegrasjon forstås som integrasjon av et sosialt system som helhet (jf. Esser 2004, 53). Sosial integrasjon refererer derimot til forholdet mellom individer og deres inkludering i et allerede eksisterende sosialt system (jf. ibid., 46). Fire dimensjoner kan skilles fra hverandre:

– Culturation, som refererer til assimilering av „kunnskaper, ferdigheter og kulturelle ‚modeller‘, herunder spesielt språklig sosialisering“ (ibid.),

– plassering, som refererer til „overtakelse av rettigheter og inntak av posisjoner“ (ibid.),

– interaksjon, som handler om å knytte sosiale relasjoner og inngå i sentrale nettverk (jf. ibid.), og

– identifikasjon, som oppnås gjennom en viss lojalitet til det sosiale systemet (jf. ibid.).

Integrering kan lykkes på ulike måter, men her er noen generelle tips:

Lær språket: En av de viktigste forutsetningene for vellykket integrering er å lære seg vertslandets språk. Gode språkkunnskaper gjør det lettere å knytte kontakter, finne arbeid og finne seg til rette i hverdagen.
Ta hensyn til kulturelle forskjeller: Kulturelle forskjeller kan være et hinder for vellykket integrering. Det er viktig å anerkjenne og respektere disse forskjellene. Her kan interkulturell opplæring eller samtaler med lokalbefolkningen bidra til å utvikle forståelse for hverandre.
Knytt kontakter: Kontakt med lokalbefolkningen og andre innvandrere kan bidra til at du finner deg raskere til rette i det nye miljøet. Dette kan gjøres gjennom klubber, nabolagsmøter eller idrettslag.
Søk arbeid: Arbeid er en viktig del av integreringen. Arbeid gir ikke bare økonomisk trygghet, men også muligheten til å sosialisere seg og forbedre språkkunnskapene. 5.
Engasjer deg i lokalsamfunnet: Å engasjere seg i lokalsamfunnet kan bidra til å fremme integrering. Dette kan gjøres gjennom frivillig arbeid, politisk engasjement eller kulturelle aktiviteter.
Vær positiv: Integrering er en prosess som tar tid og krever tålmodighet. Det kan oppstå tilbakeslag og vanskeligheter, men det er viktig å være positiv og fokusere på de positive sidene.

Søk støtte: Det er viktig å søke støtte når det oppstår vanskeligheter. Det kan være profesjonelle rådgivningstjenester, men også venner, familie eller religiøse samfunn.

Litteratur

Esser, Hartmut (2004): Hvilket alternativ til „assimilering“ finnes egentlig? I: Bade, Klaus/ Bommes, Michael (red.): Migration-Integration-Bildung. Grunnleggende spørsmål og problemområder. IMIS-Beiträge Heft 23. Osnabrück, 41-59.

Filsinger, Dieter (2008): Conditions of successful integration – Integration monitoring and evaluation. Utredning bestilt av Friedrich Ebert-stiftelsen. Bonn.

Georgi, Viola B. (2015): Integrering, mangfold, inkludering. I: Magazin II, 25-27. https://www.die-bonn.de/zeitschrift/22015/einwanderung-01.pdf [19.08.19].

Grosche, M. (2015). Hva er inkludering? I: Kuhl, P./ Stanat, P./ Lütje-Klose, B./ Gresch, C./ Pant, H. A./ Prenzel, M. (red.): Inklusion von Schülern und Schülern mit sonderpädagogischem Förderbedarf in Schulleistungserhebungen. Foundations and findings. Wiesbaden: Springer, 17-39.

Hillmann, Karl-Heinz (2007): Wörterbuch der Soziologie. 5. utgave. Stuttgart: Kröner.

Expert Council of German Foundations on Integration and Migration (2019): Immigration Society. https://www.svr-migration.de/glossar/ [19.08.19].