Inkludering

Det finnes ulike definisjoner av inkludering. Med henvisning til ordets latinske opprinnelse kommer inkludering av includo „å omslutte, inneslutte“ (jf. Pons). Inkludering ses som det motsatte av ekskludering eller som en utvidelse av begrepet integrering (jf. Rohrmann 2014, 163).

Integrering og ekskludering

Ifølge Duden betyr ekskludering utestenging eller utestenging. Integrering defineres som inkludering eller sammenføyning av ulike personer eller grupper i en sosial og kulturell enhet. Integrering brukes også som et synonym for inkludering, ettersom sistnevnte ikke var så utbredt tidligere. Likevel er det betydelige forskjeller. Selv om integrering betyr inkludering, er det fortsatt en viss avstand som skiller individer med visse egenskaper fra andre. Det er en differensiering mellom typen „normal“ og typen „annerledes“ (jf. Grimm/Meyer/Volkmann 2015, 146). En inkluderende skole tar for eksempel imot barn med nedsatt funksjonsevne, men tilpasser seg ikke deres spesielle behov (jf. Grimm/ Meyer/ Volkmann 2015, 145 f.).

Inkludering betyr derimot å inkludere alle individer – uansett hvilket kjønn eller hvilken etnisitet de tilhører, eller om de har fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser. Alle er likeverdige i et heterogent samfunn. Det finnes ikke noe „normalt“ eller „annerledes“ som er satt opp av samfunnet. I eksemplet med skolen betyr dette at gamle, tradisjonelle strukturer brytes ned, og at alles behov ivaretas individuelt (jf. Grimm/ Meyer/ Volkmann 2015, 145).

Inkludering og pedagogikk

Inkluderingspedagogikk handler om at barn med og uten funksjonsnedsettelser skal lære sammen i vanlige barnehager og skoler. Dette skal også utvides til å gjelde samarbeid i voksen alder. Men kan barn med funksjonsnedsettelser, mentale eller fysiske, lære på samme måte som barn uten funksjonsnedsettelser?

Feuser definerer pedagogikk som en inkluderende pedagogikk som underviser, utdanner og trener – uten å ekskludere eller marginalisere elevene (jf. Feuser 2005, 134). Bare det å gå på en vanlig skole er ikke inkludering for et funksjonshemmet barn, da han eller hun bare blir integrert utad, men fortsatt ekskludert innad (psykologisk/mentalt). Feuser nevner Guarinos bur rundt barnets hode som et billedlig eksempel på dette (jf. Feuser 2005, 168 ff.).

Elevene er altså heterogene mennesker i en integrativ enhet som lærer sammen i samarbeid med hverandre (jf. Feuser 2005, 173). Oppsummert kan man si at en integrativ eller inkluderende allmennpedagogikk innebærer at „alle barn og elever leker, lærer og arbeider i samarbeid med hverandre på sine respektive utviklingsnivåer i henhold til sine aktuelle persepsjons-, tenke- og handlingskompetanser med sikte på ’neste utviklingstrinn‘ på og med et felles objekt“ (Feuser 2005, 174).

Inkludering i sosiologien

Nasjonsbegrepet fikk særlig betydning på 1800- og 1900-tallet, da ønsket om og lengselen etter en enhetlig og forent stat økte og etter hvert ble realisert, spesielt i Tyskland. Det skulle skje en endring fra et lappeteppe av fyrstedømmer til et Tyskland som nasjon.

I denne forstand har en nasjon en inkluderende funksjon, basert på språk og felles kultur, gjennom inkludering eller forening til en større helhet.

Samtidig har en nasjon en ekskluderende funksjon, den tjener til å ekskludere andre stater/nasjoner, noe som er grunnlaget for begrepets suksess (jf. Stichweh 2005, 42 f.). Nasjonsbegrepet har imidlertid ikke alltid vært ekskluderende i forhold til innvandring, men har både før og nå tjent til å avgrense andre stater, samtidig som det har vært forpliktende for undersåttene overfor staten.

I tidlig moderne tid var innvandring ønsket; den ble sett på som et middel til å skaffe nye undersåtter og dermed nye ressurser. Emigrasjon ble derimot sterkt motarbeidet (Stichweh 2005, 41). Fra 1800- og 1900-tallet og utover endret dette seg. Retten til å emigrere ble viktigere, men innvandring ble vanskeligere på grunn av fremveksten av nasjonalsosialistiske ideer og bevisstheten om økende plass- og ressursknapphet (Stichweh 2005, 152).

Dette førte til dannelsen av et globalt samfunn bestående av nasjonalstater som etterstreber en velferdsstat innad, men som bevisst skaper ubalanse utad for å skille seg ut og konkurrere med hverandre. Følgelig utgjør migranter en trussel mot hvert enkelt individ i denne velferdsstaten når det gjelder hans eller hennes andel i denne velferden. Denne velferdsstatens lukking forsterkes av kulturen og etnifiseringen av medlemmene, noe som understreker dens lukkende tendens (jf. Stichweh 2005, 152 f.).

På den annen side er staten en resonansbunn for en nasjonal union, en mulighet for full inkludering, ikke nødvendigvis på et sosialt, men på et juridisk grunnlag, som utvidelsen av skilsmisselovgivningen på 1960-tallet, lik stemmerett for alle eller obligatorisk utdanning og militærtjeneste. Dette ble først etterfulgt av en inkluderingsfase som muliggjorde deltakelse. I det videre forløpet, som i dag, der deltakelse også oppleves som tvang fordi individet blir skjøvet i bakgrunnen, kan man se en tendens til frihet til ikke-deltakelse. Dermed mister nasjonsbegrepet ytterligere betydning (jf. Stichweh 2005, 43).

Lik lønn for likt arbeid – økonomisk ekskludering

Den økonomiske ekskluderingens konsekvenser for privat- og samfunnslivet skal belyses ved hjelp av eksemplet med kjønnsbaserte lønninger på arbeidsmarkedet.

Først og fremst bør det sies at økonomisk ekskludering ikke er basert på manglende effektivitet, men på de sosiale resultatene av fordelingen av makt og ressurser (jf. Schönpflug 2009, 88).

Kjønnsrelasjoner har oppstått som følge av sosiale hierarkier som er befestet i skillet mellom offentlige og private handlinger, det vil si lønnet arbeid og husarbeid. Og selv om kvinner kan frigjøre seg fra husarbeid, men ofte bare på deltid, blir de ofte identifisert med rollen som mor eller omsorgsperson, noe som påvirker deres yrkesfelt. I tillegg er kvinner ekskludert fra høyinntektsposisjoner innen vitenskap, politikk og økonomi, som er uten innflytelse og makt (jf. Hanappi- Egger/Hofmann 2005). Dermed forblir kvinner begrenset i sin livsstil og autonomi på grunn av den manglende anerkjennelsen som følger med høyere økonomiske posisjoner.

Oppsummert kan man si at ekskludering er årsaken til behovet for inkludering.

Litteratur

Duden. Duden nettordbok. https://www.duden.de/suchen/dudenonline/integration [16.12.2018].

Duden (2006): Die deutsche Rechtschreibung. 24. utgave. Mannheim: Bibliographisches Institut.

Feuser, Georg (2005): Funksjonshemmede barn og unge. Mellom integrering og segregering. 2. utg. Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft.

Grimm, Nancy/ Meyer, Michael/ Volkmann, Laurenz (2015): Undervisning i engelsk. Tübingen: Narr Francke Attempto.

Isop, Utta/ Ratkovic, Viktorija (red.) (2011): Living Differences. Kulturstudier og kjønnskritiske perspektiver på inkludering og ekskludering. Bielefeld: transcript.

Pons. Online Dictionary. https://de.pons.com/%C3%BCbersetzung? q=includo&l=dela&in=la&lf=la [16.12.2018].

Rohrmann, Eckard (2014): Inkludering? Inkludering! Kritiske kommentarer til den aktuelle inkluderingsdebatten og begrepet moderat inkludering. I: Soz Passagen 6, 161-166.

Stichweh, Rudolf (2005): Inklusion und Exklusion. Studier i samfunnsteori. Bielefeld: transcript.