Individualisme

Individualismen fokuserer grunnleggende på individets interesser, rettigheter og behov i forhold til det sosiale miljøet, slik at individets frihet er det høyeste premisset. Individualismen er ment å legge til rette for en ny, mer inkluderende og mer fullstendig idé om menneskelig frihet. Den påvirker alle samfunnsrelevante områder som etikk, normer, politikk og økonomi.

Mennesket forfølger sine egne interesser

Individualismen har sitt utspring i opplysningsfilosofien. Den rasjonalistiske individualismen mener at mennesket av natur ikke er egnet til å fokusere på samfunnet, men kun forfølger sine egne mål og interesser ut fra fornuft. Med dette synet kan menneskers sosiale atferd alltid bare tilskrives egeninteresse (jf. Wass 2016).

Individualismens opprinnelse

De første individualistiske filosofiene oppsto blant greske lærde allerede på 500-tallet f.Kr. I europeisk historie oppstod individualismen først og fremst med fremveksten av det europeiske borgerskapet, men det er særlig det amerikanske samfunnet som sies å stå individualismen nærmest (jf. Taylor 1996). Beviset på dette er grunnleggelsen av den amerikanske grunnloven, der individualisme er et bærende prinsipp (jf. Mewes 2004).

Aspekter og verdier ved individualisme og kollektivisme

Industrialiserte stater klassifiseres ofte på individualismens side. Unntaket er østasiatiske stater som Japan og Sør-Korea, som til tross for industrialiseringen fortsatt regnes som klart kollektivistiske (jf. Hofstede/ Hofstede/ Minkov 2010). Den motsatte formen for kollektivisme innebærer at personlige behov settes lavere enn behovene til den sosiale gruppen. Andre aspekter som respekt for foreldre, harmoni med hverandre og omgjengelighet er verdier som verdsettes høyt i kollektivismen. I motsetning til dette er aspekter som setter individet over samfunnet, sentrale i individualismen. Dette inkluderer verdier som autonomi, selvstendighet, konkurranse og individets egne mål (jf. Cho et al. 2010).

Litteratur

Cho, H.-j. (2015): The Spec Generation Who Can’t Say „No“: Overeducated and Underemployed Youth in Contemporary South Korea. East asia cultures critique, volum 23, nummer 3, 437-462.

Hofstede, G./ Hofstede, G./ Minkov, M. (2010): Cultures and Organizations: Software of the Mind, New York: McGraw Hill Professional.

Mewes, H. (2004): Individualisme og amerikansk demokratiteori: opprinnelse og opprinnelige betydninger. I: A. K. al. (red.): Democratic Theory and the Development of Democracy. Wiesbaden: VS, 75-100.

Taylor, C. (1996): Quellen des Selbst, die Entstehung der neuzeitlichen Identität. Frankfurt am Main: Suhrkamp.

Wass, B. (2016): Individualisme versus kollektivisme – spørsmålet om samværets natur. I: Dippelreiter, M./ Prosl, C. (red.): Individuum und Gesellschaft im Spannungsfeld zwischen Bindung und Freiheit. Klagenfurt: Wieser, 1-10.