Identitet

„Det er bare på bakgrunn av en konsolidert egen identitet at det blir mulig å virkelig engasjere seg i den andres fremmedhet“. (Rosa 2007, 49)

Etymologi

Identitet kommer fra det latinske ordet identitas og betyr „absolutt likhet“ (Rosa 2007, 47). Sosiologen Hartmut Rosa gjennomgår begrepet i ulike sammenhenger og former. I essayet Identitet forklarer han at det både i matematikken og logikken „gjenspeiler et forhold av perfekt likhet [som] et objekt har med seg selv og bare med seg selv“. (Rosa 2007, 47) Når det gjelder menneskets vesen, kjennetegnes identiteten av at hvert enkelt individ er unikt og gjenkjennelig. Den danner grunnlaget for individets personlighetsdannelse. Ifølge Rosa er språkbruk og deltakelse i kultur „grunnlaget for all interkulturell kommunikasjon […] og forståelse“ (Rosa 2007, 47).

Tre aspekter ved identitet

I boken Intercultural Communication deler kulturforskeren Edith Broszinsky-Schwabe identiteten til de involverte i en interkulturell utveksling inn i tre aspekter: Først og fremst den personlige identiteten, som er nært knyttet til en persons ytre fremtoning. Atferd, språk og lukt spiller en viktig rolle i det første møtet, mens den sosiale identiteten (gruppeidentitet, vi-identitet, kollektiv identitet) kommer på andreplass. Her tilegner individet seg karakteristiske kulturelle trekk og markerer dermed sin tilhørighet til en gruppe som han eller hun identifiserer seg med. Broszinsky-Schwabe skiller videre mellom sosial identitet innenfor ulike identitetsfelt som familie, aldersgruppe, yrke, religion osv. (jf. Broszinsky-Schwabe 2011, 44).

Kulturell identitet, som er det tredje aspektet, beskriver enkeltindivider eller grupper som styres av „fellestrekk i språk, normer for samliv, ideologiske og religiøse orienteringer, kunstneriske og vitenskapelige tradisjoner, sportslige og håndverksmessige ferdigheter, felles idealer og verdier [orient]. Fellestrekkene i levemåten viser seg for eksempel i bolig- og bosetningsmønster, matvaner, moter, manerer, symboler, festivaler og feiringer“. (Broszinsky-Schwabe 2011, 46)

Selvbilde – bilde utad

Kontakten mellom ulike kulturer er i dag mer intens enn noensinne. Det er derfor en utfordring å opprettholde identiteten. Som Broszinsky-Schwabe tydeliggjør, har hver enkelt kultur med sine tegn, symboler, tradisjoner, atferdsmønstre og verdisystemer betydning for identitetsdannelsen (jf. Broszinsky-Schwabe 2011, 46). Dette blir spesielt tydelig i møte med en fremmed kultur eller ved integrering i et fremmed land.

Psykologen Annekatrin Hoppe undersøker i denne forbindelse i hvilken grad det tidligere kjente selvbildet endrer seg i et nytt miljø. I essayet „So war ich nicht, so bin ich nicht!“ (Jeg var ikke slik, jeg er ikke slik) forklarer hun at når man forsøker å integrere seg i et fremmed miljø, blir det stilt spørsmålstegn ved kjente atferdsmønstre og synspunkter samt egenskaper som ellers ville vært skjult (jf. Hoppe 2013). Det bildet man har av seg selv, som har vokst frem i det kjente kulturelle miljøet, stemmer ikke lenger overens med det fremmede bildet. Dette fører igjen til „usikkerhet om egen identitet“ (Hoppe 2013, 176).

Globalisering

Identitetsutviklingen påvirkes både positivt og negativt av den stadige endringen av kulturer. Endringene i kulturer er et tegn på at „kultur [er] transportabel, den er bærernes last“. (Groh 2003, 172) I denne forbindelse påpeker Groh i sin artikkel Identity Change – Globalisation and Cultural Inductions at globaliseringen fører til en destabilisering av innfødte, autonome kulturer som utsettes for industrikulturer. På grunn av „dominansgapet[e]“ (Groh 2003, 162) blir kulturer helt eller delvis utvisket, noe som fratar mennesker muligheten til å danne individuelle identiteter (jf. Groh 2003, 177).

Litteratur

Broszinsky-Schwabe, Edith (2011): Interkulturell kommunikasjon. Misforståelser – forståelse. Wiesbaden: Springer.

Groh, Arnold (2003): Identitetsendring. Globalisering og kulturelle induksjoner. I: Kimminich, Eva (red.): Welt Körper Sprache. Perspektiver på kulturelle persepsjons- og representasjonsformer. Kulturell identitet. Konstruksjoner og kriser. Bd. 3. Frankfurt am Main: Peter Lang, 161-185.

Hoppe, Annekatrin (2013): So war ich nicht, so bin ich nicht. Om det kulturelle miljøets innflytelse på egen identitet. I: Kumbier, Dagmar/ Schulz von Thun, Friedemann (red.): Interkulturell kommunikasjon: metoder, modeller, eksempler. 6. utg. Reinbek bei Hamburg: Rowohlt, 170-186.

Rosa, Hartmut (2007) Identitet. I: Straub, Jürgen/ Weidemann, Arne/ Weidemann, Doris (red.): Handbuch interkulturelle Kommunikation und Kompetenz. Grunnleggende begreper – teorier – anvendelsesområder. Stuttgart: Metzler, 47-56.