Hotspots

Begrepet hotspot er avledet av det engelske hot „varm“ og spot „sted“ og betyr altså varm flekk (se https://www.duden.de/rechtschreibung/Hotspot).

Definisjon

Hotspots er såkalte rike punkter, som refererer til de stedene i kommunikasjonen der kulturspesifikke problemer oppstår oftest. Det kan dreie seg om hilsener, kritikk, meningsforskjeller, definisjoner eller forklaringer (f.eks. „duzen“/“siezen“) (jf. Agar 1994, 100).

Rich points forekommer ofte i interkulturell kommunikasjon, men er ikke nødvendigvis knyttet til den. Det betyr at det finnes rike punkter både innenfor en kultur og i en sammenligning av to kulturer. Så snart det oppstår en vanskelighet i en samtale, kan rich points være involvert. Det kan enten være individuell atferd eller kulturelle mønstre (jf. Heringer 2017, 166). „Rike poenger er rike

– fordi de gir innsikt i kulturer,

– fordi de lærer oss å undersøke våre egne forventninger,

– fordi de kan tas hensyn til og håndteres kommunikativt“ (Heringer 2017, 166).

Det er typisk for rich points at det ikke bare oppstår vanskeligheter i skjæringspunktet mellom ulike kulturer, men også i uenigheter mellom morsmålsbrukere. Vi kan konkludere med at rikholdige punkter er rike på kultur, har mange ulike komponenter og oppfattes og oppleves forskjellig (jf. Heringer 2017, 166-167).

Hvordan kan et rikt punkt forstås bedre?

Ifølge Agar er det østerrikske ordet Schmäh et Rich Point i seg selv, ettersom kultur og historie er dypt forankret i dette ordet. „Rich points signaliserer hvor den språkkulturelle handlingen foregår“ (Agar 1994, 106). Agar sammenligner et rikt punkt med en snublestein som noen faller over. Et rich point oppstår når det oppstår kommunikasjons- og forståelsesproblemer og kunnskapen om kulturell bakgrunn er utilstrekkelig. Hvis man har mistanke om et rich point, bør man utforske forskjellene til egen kultur. Følgelig bør det etableres forbindelser mellom det rike punktet og verdensbildet. Dette kan føre til en dypere forståelse av Rich Points (jf. Heringer 2017, 168-169).

Hva er forskjellen mellom rich points og hotspots?

Heringer forstår hotspots som rich points hvis betydning er generalisert. Av didaktiske grunner identifiseres og listes generelle hotspots i interkulturell kommunikasjon. Slike hotspots er vanligvis basert på erfaring (jf. Heringer 2017, 169). Hotspots er derfor kulturelt spesifikke situasjoner der det oppstår misforståelser, for eksempel hverdagssituasjoner: å hilse, si ja/nei, gaver, kroppsspråk, tie, be om unnskyldning osv. Dette forklares nærmere nedenfor. I motsetning til dette skal rich points, som i eksemplet med Schmäh, forstås som en livsholdning og en generell holdning til livet og tingene.

Eksempler

Valget av Du eller Sie på tysk eller den amerikanske datoen er eksempler på hotspots. Det østerrikske eller wienerske Schmäh er også en av dem. Det er verdt å merke seg at det er ulike oppfatninger om hvordan dette ordet skal forklares. I utgangspunktet forstås dette begrepet imidlertid som en livsstil basert på ironi (jf. Heringer 2017, 166-167). Videre regnes også hilsning som et hotspot. Her utføres hilsener språklig, fysisk og gestisk på forskjellige måter avhengig av språk og kultur. For eksempel krever ikke det amerikanske How do you do? eller ¿Qué tal? på spansk noe direkte svar. Dessuten er det også ulike vaner i telefonen. Mens man i Tyskland oppgir navnet sitt, svarer man i mange andre land bare ja. I tillegg til den språklige delen varierer også den fysiske delen fra land til land. Et håndtrykk er for eksempel obligatorisk i Østerrike. I islamsk kultur, derimot, tar en mann aldri en kvinne i hånden (jf. Heringer 2017, 169). Også tiltaleformene kan føre til interkulturelle misforståelser. I tillegg kan personlige spørsmål skape stor forvirring i ulike kulturer, for eksempel i Indonesia (jf. Heringer 2017, 170 f.). Invitasjoner er et annet eksempel. Hvis det for eksempel skal være fest kl. 8, bør tyskeren få beskjed om nøyaktig kl. 8, spanjolen om kl. 7.40 osv. (jf. Heringer 2017, 172).

Språkproblemet er dessuten et typisk eksempel på hotspots. Spørsmålet er hvilket språk partnerne, som kommer fra ulike språkkulturer, skal snakke osv. (jf. Heringer 2017, 172). Samtykke og avvisning realiseres dessuten på forskjellige måter i ulike kulturer. De kommer også til uttrykk gjennom ulike gester. I Kina er for eksempel et glass som er helt tomt, et tegn på at verten ikke fyller på glassene hele tiden (jf. Heringer 2017, 174). Også når det gjelder lyttevaner, er det store kulturforskjeller, for eksempel anses det å lytte stille som høflig i Polen. Dessuten er religion ansett som et viktig tema. I tillegg bør man være forsiktig med kritikk, komplimenter og humor, da dette oppfattes forskjellig i ulike kulturer (jf. Heringer 2017, 175-177).

Litteratur

Agar, Michael (1994): Den interkulturelle rammen. I: International Journal of Intercultural Relations 18.

Dudenverlag: https://www.duden.de/rechtschreibung/Hotspot [29.08.2019].

Heringer, Hans Jürgen (2017): Interkulturell kommunikasjon. Grunnleggende begreper og konsepter. 5. utg. Tübingen: Francke.

Rössler, Andrea (2008): Vellykket ordforrådstilegnelse i spanskundervisningen. I: Lüning, Marita/ Rössler, Andrea/ Sommerfeldt, Kathrin/ Strickstrack-García, Roswitha/ Vences, Ursula/ Wlasak-Feik, Christine (red.): Prinzipien und Methoden des Spanischunterrichts. Undervisningen i spansk som fremmedspråk. Seelze: Friedrich, 20-25.