Hjemlandet

Hjem utgjør „et blendende, kulturelt fenomen som transporterer betydningslag fra mange århundrer“ (Kazal 2005, 61). Begrepet har komplekse konnotasjoner på grunn av bruken (jf. Kühne/ Schönwald 2015, 101-104). Det er utviklet fra det gammelhøytyske ordet heimuoti og står for „land, landsdel eller sted der man er [født og] oppvokst eller føler seg hjemme gjennom fast bosted“ (Duden online) og betegner forholdet mellom mennesker og et territorielt område eller de verdiene og normene som råder der (jf. Kühne/ Schönwald 2015, 101-106).

Om begrepets historiske utvikling

Når det gjelder den historiske konteksten, mener Kühne og Schönwald at „Heimat, særlig i et tilbakeblikk på 1900-tallet, på ingen måte har vist seg å være et ufarlig begrep“ (Kühne/Schönwald 2015, 104). Lobensommer hevder i denne forbindelse at bruken av begrepet „mellom 1945 og midten av 1970-tallet i underholdningslitteraturen først og fremst ble brukt som et nostalgisk minne, en uoppnåelig utopi, uten politiske konnotasjoner“ (Lobensommer 2010, 75-76). Her viser han til forfattere som Siegfried Lenz og Günter Grass (jf. Lobensommer 2010, 75-76).

Den svært snevre definisjonen av hjem frem til 1959 i forhold til et lokalt område og de oppfatningene og tradisjonene som hersket der, ble erstattet av en avgrensning til flere steder eller større områder (jf. Lobensommer 2010, 75). Denne utviklingen med å bryte med et sterkt avgrensende hjemlandsbegrep fortsatte jevnt og trutt. I 1986 skriver Pazarkaya at „hjem […] [finnes] i en selv, noe som fører til en internalisering av hjem, en subjektivering som stadig kan skape nye hjem gjennom å skaffe seg venner og positive følelser“ (Lobensommer 2010, 79).

Hjem i en globalisert verden

I dagens verden opplever begrepet hjem en renessanse i forbindelse med den stadig mer utpregede globaliseringen og den medfølgende „desentraliseringen av mange menneskers livsverden“ (Kühne/ Schönwald 2015, 101-106) med hensyn til ønsket om en „re-lokalisering“ (Kühne/ Schönwald 2015, 101-106) i en kjent livsverden. Begrepet brukes ofte som et synonym for en „regional identitet“ (Kühne/ Schönwald 2015, 101-106). Dette gjenspeiles blant annet i den sosiale dimensjonen i form av familie og venner med et „utvilsomt akseptert sett av roller, verdier og normer“ (Kühne/ Schönwald 2015, 101-106), noe som i mange tilfeller også resulterer i en dimensjon av ekskludering og marginalisering av andre mennesker og/eller kulturer.

Andre aspekter i denne sammenhengen er tid („romantiserende erindring av egen fortid“) (Kühne/ Schönwald 2015, 101-106) samt stedsdimensjoner i form av „landskap som natur- og kulturlandskap“ (Schreiber 2012, 3) og „dekompleksisering“ (Kühne/ Schönwald 2015, 101-106).

Hjemland og migrasjon

Med migrasjon som bakteppe gir begrepet hjemland anledning til en kontroversiell (hjemlands)debatt, ettersom mange „innfødte“ frykter et tap av kultur og dermed et tap av makt over sitt verdikorsett (jf. Kühne/Schönwald 2015, 101-106). De definerer den antatt „riktige“ kulturen og dermed tilhørigheten til samfunnet ut fra „den ‚riktige‘ dialekten, den ‚riktige‘ etnisiteten (dokumentert gjennom forfedrenes lokale tilhørighet), heteroseksualitet, den ‚riktige‘ religionen og praktiseringen av lokale og regionale tradisjoner (ikke den kognitive kunnskapen om dem!)“. (Kühne/Schönwald 2015, 101-106).

Litteratur

Dudenredaktion (o. J.): „Heimat“ auf Duden online. https://www.duden.de/rechtschreibung/Heimat [25.06.2018].

Kazal, Irene (2005): „Sozialistische Heimat DDR. Landskap, nasjon og klasse i 1950-tallets hjemlandsdebatt“. I: Kazal, I./ Voigt, A./ Weil, A./ Zutz, A. (red.): Kulturen der Landschaft. Ideer om kulturlandskap mellom tradisjon og modernisering. Berlin, 59-80.

Kühne, Olaf/ Schönwald, Antje: Identität, Heimat sowie In- und Exklusion: Aspekte der sozialen Konstruktion von Eigenem und Fremdem als Herausforderung des Migrationszeitalters. https://www.econstor.eu/bitstream/10419/111036/1/ab_013_08.pdf [25.6.2018].

Lobensommer, Andrea (2010): Jakten på hjem. Forsøk på forestillinger om hjem i prosatekster mellom 1989 og 2001, München: Diss. masch.

Schreiber, Wilfried E. (2012): Heimat verorten: Heimat aus der Sicht eines Geographen – In: Neue Didaktik 1, s. 1-6. https://www.pedocs.de/volltexte/2015/10068/pdf/NeueDidaktik_1_2012_Schreiber_Heimat_verorten.pdf [25.06.2018].