Begrepet heterogenitet kan ikke defineres entydig. Wittig nevner synonymer som Verschiedenartigkeit, Diversität, Andersartigkeit og Ungleichheit (jf. Wittig 2014, 14). I Schönhuths kulturelle ordliste på nettet forstås heterogenitet som „et uttrykk for mangfold“. Prengels tilnærming, som definerer heterogenitet på tre betydningsnivåer, nemlig som forskjell, foranderlighet og ubestemmelighet, virker interessant (jf. Prengel 2005, 21).
Heterogenitet vs. homogenitet
Heterogenitet kan ses som det motsatte av homogenitet. Når noe beskrives som en homogen enhet, fremstilles det som „sammensatt av svært ensartede komponenter og en omfattende helhet“ (Krossa 2018, 53).
Substantivet heterogenitet er en avledning av adjektivet heterogen, som har sin opprinnelse i det greske ordet heterogenḗs, som betyr „av forskjellig art, slekt, forskjellig grammatisk kjønn, forskjellig sammensatt“ (DWDS 2018).
Sosiologisk tilnærming
Krossa definerer begrepet ut fra et sosiologisk perspektiv: „I motsetning til homogenitetstilnærmingen er den underliggende antakelsen da først og fremst at sted og rom er mindre og mindre kongruente eller til og med ikke lenger kongruente i det hele tatt“ (Krossa 2018, 67).
Det sosiale og det romlige overlapper hverandre,
– når flere sosiale rom eksisterer samtidig og parallelt på ett og samme geografiske sted, eller
– når et sosialt rom spenner over mer enn ett sted (jf. Krossa 2018, 67).
Krossa trekker også inn arbeider av den polske kulturteoretikeren Zygmunt Bauman, som snakker om „flytende modernitet“. Han overfører også nåtiden, der det ikke lenger finnes noen forutbestemte mønstre, til sitt samfunnsbegrep. Han distanserer det fra nasjonalstatens tradisjonelle rammeverk, og ved hjelp av metaforen om flyt tar han forskjellsbegrepet som prinsipp. Han analyserer de nåværende mønstrene av sosiale former ut fra det faktum at et individ kan føle tilhørighet til flere sosiale grupper samtidig og på en foranderlig måte. Krossa nevner teorier som har satt individet i forgrunnen – individet utvikler seg imidlertid til å bli overfladisk. Det kan også bety at det blir stadig viktigere å dyrke mange identiteter (jf. Krossa 2018, 73 f.).
Homogenitet og heterogenitet i balanse?
Ifølge Krossa er forskjellsforskning vellykket når den refererer til mikronivåer, men blir problematisk når begrepene skal teoretiseres på makronivå (jf. Krossa 2018, 68). Hun skriver om utviklingen av sameksistensen av de to begrepene i dagens sosiologi: „Generelt viser en vurdering av dagens trender i sosiologien at fokuset på balansen (eller rettere sagt: ubalansen) mellom homogenitet og heterogenitet er i ferd med å forskyve seg i retning av en antakelse om at heterogenitetsproblemet er det viktigste og mest presserende i dag“. (Krossa 2018, 68)
Hun forklarer dette fenomenet slik: „Mange forfattere overdriver nå dette aspektet [av homogenitet] ved å erklære heterogenitet for å være det dominerende, om ikke det eneste relevante, kjennetegnet ved det moderne samfunnet“ (Krossa 2018, 68). Som en konsekvens av dette hevder hun blant annet at forskere på temaet samfunn stiller spørsmål ved selve samfunnsbegrepet og mener at det har blitt erstattet av forskjellsbegrepet (jf. Krossa 2018, 68).
Forskningen fører imidlertid også til en forenkling, fordi homogenitet og heterogenitet bare betraktes som motsetninger, men ikke beskrives sammen. Dette fører til en reversering – for å unngå „for mye“ heterogenitet overbetones homogeniteten. Dette ser vi for eksempel i debatter om innvandring og migrasjon.
„Heterogenitet“ refererer til forskjeller eller mangfold innenfor en gruppe eller et system. Her er noen eksempler:
Litteratur
Digital Dictionary of the German Language (DWDS). https://www.dwds.de/wb/heterogen [19.06.18].
Krossa, Anne Sophie (2018): Samfunn. Refleksjoner over et kjernebegrep i sosiologien. Wiesbaden: Springer.
Prengel, Annedore (2005): Heterogenity in Education – Review and Outlook. I: Bräu, Karin/ Schwerdt, Ulrich (red.): Heterogenität als Chance. Vom produktiven Umgang mit Gleichheit und Differenz in der Schule. Münster: LIT, 19-35.
Schönhuth, Michael: kulturglossar.de. http://www.kulturglossar.de/html/h-begriffe.html [19.06.2018].
Wittig, Marietta-Titine Ve (2014): Heterogenitet – belastning eller pedagogisk utfordring? En undersøkelse av lærertyper ved statlige yrkesfaglige skoler i Berlin innen yrkesområdet økonomi og administrasjon i forhold til håndtering av elevvariasjoner. Berlin.