Gjenstand

Begrepet artefakt kommer fra latin og er avledet av ars/arte „kunst, håndverk/kunstferdighet“ og factum „det skapte“. Det refererer til menneskeskapte gjenstander og uttrykksformer. Uttrykk kan representeres som symboler og symbolske handlinger (jf. Harris 1989).

Forhistorie

I forhistorisk sammenheng er en gjenstand en „stein som har fått karakter av et verktøy gjennom bearbeiding; kunstig fremstilt bruksgjenstand; også spon ved bearbeiding av stein“ (Brockhaus).

Gjenstander i en kulturell kontekst

„Kultur er ordnet løkformet i forskjellige lag. Der hvert lag betinger – og dermed påvirker – det andre“ (Dahl 2000). I Spencer-Oateys kulturelle løkmodell befinner artefakter seg i det ytterste laget og representerer „de åpenbare tegnene på kultur“ (Dahl 2000), „som er synlige utad og symboliserer samfunnets verdier og normer“ (M. A. R. E. 2005).

Til tross for disse åpenbare tegnene krever de kulturavhengige betydningene stor oppmerksomhet. I tillegg bør man være oppmerksom på det språklige, religiøse og kulturelle miljøet man befinner seg i, ettersom symboler og symbolske handlinger kan ha en annen betydning i andre kulturkretser enn de har for oss.

Ulike betydninger

Et eksempel på ulike betydninger av symboler er tegnet vi gjør med tommelen og pekefingeren for å danne O-en for ok. Dette tegnet har tre andre betydninger i en interkulturell sammenheng. I Frankrike brukes det for eksempel for å uttrykke at noe er verdiløst (jf. Ani 2017). I Latin-Amerika, Russland og Øst-Europa, derimot, representerer gesten „en fornærmelse som håner homofile på en diskriminerende måte“ (Dorscheid). I noen deler av Europa brukes dette tegnet også for å fornærme motparten. I vesteuropeiske land er det for eksempel vanlig å assosiere fargen hvit med uskyld og renhet, mens den i østasiatiske land står for sorg (jf. Farger og liv).

Litteratur:

Brockhaus Nachschlagewerk (2019): https://brockhaus.de/ecs/enzy/article/ artefakt-vorgeschichte [26.02.2019].

Dudenverlag: https://www.duden.de/rechtschreibung/Artefakt [09.03.2019].

Colours and Life – Online (o. J.): The Chinese understanding of colour. http:// www.farbenundleben.de/kultur/farbverstaendnis.html [06.03.2019].

M. A. R. E. (2005): Retningslinjer for implementering av interkulturell kompetanse i det daglige arbeidet i forvaltninger og organisasjoner.

og organisasjoner. https://www.frankfurt.de/sixcms/ media.php/738/leitfaden-interkulturelle-kompetenz.pdf [06.03.2019].

Dorscheid, Kathrin (u.å.): Kultur mal anders: Gesten aus aller Welt. https:// www.geo.de/geolino/mensch/6703-rtkl-gestik-kultur-mal-anders-gesten-aus- aller-welt [26.02.2019].

Harris, M. (1989): Cultural Anthropology. En lærebok. Frankfurt am Main: Camp Dahl, Stephan (2000): Intercultural Skills for Business, ECE, London. http:// www.intercultural-network.de/einfuehrung/thema_kultur.shtml [26.02.2019].

Ani (2017): Interkulturell kommunikasjon: å tolke ansiktsuttrykk, gester og kroppsspråk riktig, https://www.stepin.de/weltneugier/die-kulturen-dieser-erde- facial-gestures-and-body-language/ [09.03.2019].