Fordommer

Stereotypier og fordommer har Janusansikt.

„Fordommer er barn av uvitenhet.“ (William Hazlitt)

Beskrivelse av begreper

Stereotypier og fordommer er allestedsnærværende. Men hva betyr egentlig de to begrepene?

Walter Lippmann brukte først begrepet stereotypi i boken Public Opinion fra 1922 for å beskrive sosiale strukturer i samfunnet (jf. Gardner 1994, 1-5). Han karakteriserte stereotypier som „bilder i våre hoder“ (Lippmann 1922, 98). I dagligtalen brukes begrepene stereotypier og fordommer ofte synonymt, selv om de bør skilles fra hverandre. Stereotypier er vage forestillinger om hvordan folk er (spanjoler er lidenskapelige, tyskere er humørløse, amerikanere er egosentriske). De kan forstås som generaliserte oppfatninger, som bilder vi har i hodet om bestemte grupper av mennesker. Fordommer, derimot, har en sterkere vurderende karakter (f.eks.: Alle muslimer er terrorister). De har en handlingsdimensjon. Ureflekterte stereotypier kan bli til fordommer i konkrete livssituasjoner, dvs. føre til faktisk atferd eller handling. Fordommer er også mer emosjonelt ladet.

Stereotypier er et resultat av historisk-politisk, geografisk og sosial utvikling (jf. Friesenhahn) og er derfor sosialt konstruerte. De er statiske i den forstand at man kan observere en forbløffende utholdenhet i møte med ny informasjon: Stereotypier er svært utbredt og kan noen ganger vare i århundrer (jf. gamle såkalte etniske tabeller fra 1600-tallet).

Det er en annen særegenhet: Stereotypier og forhåndsdømmende ideer har Janus-ansikt. Hva betyr dette? Det er en metafor. Janus var en romersk gud. Han har to ansikter og er et symbol på ambivalens. Stereotypier fyller nyttige funksjoner, men de har også mørke sider – derfor har de Janusansikt. Thomas lister opp seks funksjoner ved stereotypier og fordommer: Orienteringsfunksjon, tilpasningsfunksjon, forsvarsfunksjon, selvrepresentasjonsfunksjon, avgrensnings- og identitetsfunksjon samt kontroll- og rettferdiggjøringsfunksjon (jf. Thomas 2006, 4-7).

Redusert funksjonelt kan vi snakke om tre funksjoner som kjennetegner janusansiktet. Stereotypier og fordommer forenkler og reduserer kompleksiteten. Dermed hjelper de oss med å orientere oss i en nesten uoversiktlig verden. På denne måten fyller de en viktig kognitiv funksjon.

Med stereotype forestillinger og fordommer skiller vi oss fra andre. Vi styrker følelsen av tilhørighet til vår egen gruppe. „Vi er slik, og de er annerledes!“ Stereotypier og fordommer har derfor også en sosial funksjon. Mange stereotypier og fordommer gir oss følelsen av å være overlegne andre. Ved første øyekast virker ikke dette særlig sympatisk, men fra et psykologisk synspunkt er det fordelaktig: Vi føler oss styrket i vår selvtillit. Stereotypier fyller dermed en viktig affektiv funksjon. Hver av de nevnte nyttige funksjonene har imidlertid også en bakside. Den store ulempen med forenklinger er at viktige detaljer og særegenheter ikke blir tatt hensyn til. Mangfoldet, også innad i en kultur, blir neglisjert, og alle skjæres over én kam.

En sterk følelse av tilhørighet i en gruppe er viktig. Men det kan også føre til at vi ekskluderer andre fordi våre stereotype forestillinger sier at en person ikke „passer“ inn hos oss.

Selvtillit er viktig, og vi ønsker alle å ha det bra med oss selv. Men betyr det at vi må devaluere hverandre? Og hva fører det til? Grensene mellom overlegenhet og arroganse er flytende. Stereotypier har Janusansikt.

Med denne kunnskapen kan vi kritisk granske våre stereotype forestillinger og fordommer i møte med andre mennesker.

Litteratur

Friesenhahn, Günter: Stereotypier og fordommer. I: Modul „Interkulturell læring“ på portalen til Fachstelle für Internationale Jugendarbeit der Bundesrepublik Deutschland e. V. (Senter for internasjonalt ungdomsarbeid i Forbundsrepublikken Tyskland). IJAB : https://www.dija.de/fileadmin/medien/downloads/Dokumente/Guenter2IKL.pdf [16.11.2017].

Ganter, Stephan (1997): Stereotypier og fordommer: Konseptualisering, operasjonalisering og måling. Mannheim: Mannheim Centre for European Social Research.

Gardner, R. C. (1994): Stereotypes as Consensual Beliefs. I: Zanna, Mark P./ Olson, James M. (red.): The Psychology of Prejudice (The Ontario Symposium on Personality and Social Psychology, 7) Hillsdale: Lawrence Erlbaum, 1-5.

Lippmann, Walter (1992): Public Opinion. New York: Harcourt Brace.

Quasthoff, Uta (1998): Et bidrag til dynamiseringen av stereotypeforskningen. I: Heinemann, Margot (red.): Sprachliche und soziale Stereotype (= Forum angewandte Linguistik). Frankfurt am Main: Peter Lang, 47-72.

Thomas, Alexander (2006): Betydningen av fordommer og stereotypier i interkulturell handling. I: Interculture Journal. Vol. 5, nr. 2.