Folk

I Duden finnes det flere hoved- og underkategorier under begrepet Volk. Siden 1900-tallet har Grimm’sche Wörterbuch til og med talt hele 15 hovedbetydninger og ni underbetydninger. I den sosiologiske ordboken finner vi følgende oppslagsord: „Fellesskap av mennesker som er knyttet sammen av en felles historisk og kulturell arv, og som lever sammen innenfor visse statsgrenser (Staatsvolk)“ (Reinhold 2017, 710).

For å forstå ordets omfattende betydninger og konnotasjoner er det nødvendig å se det i en historisk kontekst.

Folket i tidens løp

Ordet Volk er ikke entydig belagt, men oppgis av de fleste ordbøker å stamme fra det germanske fulka „folk, krigsfolk“ (jf. Kluge 1963, 825; jf. Pfeifer 1989). Ifølge Grimms ordbok er den eldste betydningen en lukket avdeling av krigere (gammelslavisk plŭkŭ „kriegsschar, kämpfende schar“) (jf. Grimm 1854-1961, 455). I tillegg til den militære folkebetegnelsen, som betegnet de væpnede troppene, fantes også den teologiske betegnelsen Guds folk. Det var først på 1600-tallet, ikke minst som følge av den franske revolusjonen, at begrepet Staatsvolk, som fortsatt brukes i dag, oppstod (jf. Retterrath 2016, 33).

Frem til 1800-tallet utviklet det seg et bredt spekter av ordbruk. Felles for betydningene er imidlertid at de enten refererer til en abstrakt, imaginær eller reell mengde mennesker som er bundet sammen av religion, tradisjon, språk eller et spesielt formål og/eller har lignende egenskaper.

Varierende konnotasjoner

„I dagens politiske språkbruk brukes ordet Volk sjelden“, sier Jörn Retterath i boken Was ist ein Volk? Historien viser også ulike manifestasjoner av ordets bruk. Dette skyldes sannsynligvis de skiftende konnotasjonene i løpet av historien. Mens ordet Volk i middelalderen ble forstått som en „lavere klasse“ (allmuen) i motsetning til adelen og dermed i stor grad hadde negative konnotasjoner, ble det etter den franske revolusjonen (1789) og den amerikanske uavhengighetserklæringen (1776) forstått som „helheten av alle borgere med like rettigheter“ og fikk dermed en positiv ladning. I stedet for å trekke grensen innad i samfunnet, ble den trukket rundt det (jf. Retterrath 2016).

Ordet Volk var fortsatt allestedsnærværende i Weimarrepublikken, men diskvalifiserte seg selv som et objektivt uttrykk gjennom nasjonalsosialistenes forsøk på å appropriere det (jf. Retterrath 2016).

Det kan påpekes at ordets betydningshistorie er nært knyttet til den politiske og historisk-sosiale utviklingen. Kluge skriver videre om dette i sin etymologiske ordbok over det tyske språket: „Den emosjonelle tonen avhenger av talerens holdning og stemning“. (Kluge 1963, 825)

„Vi er folket“?

Christian Böttger har i sin bok Ethnos. Der Nebel um den Volksbegriff (Tåken rundt folkebegrepet) spørsmålet om det fortsatt finnes noe slikt som et folk, eller om folk er ideologiske konstruksjoner fra fortiden som ikke lenger bør ha noen plass i vår globaliserte verden. Dette er spørsmål som må besvares i dag, og han viser til det politisk og medialt undertrykte folkebegrepet.

Det er også verdt å diskutere eksistensen av en „vi-følelse“ basert på et slekts- og kulturfellesskap eller en folkebevissthet i en tid der marginale politiske stemmer blir høyere på grunn av innvandringspolitikken (jf. Böttger 2014).

Begrepet nasjon brukes ofte synonymt.

Litteratur

Böttger, Christian (2014): Ethnos. Tåken rundt nasjonsbegrepet. Schnellnach: Lindenbaum.

Duden, nettutgave: https://www.duden.de/rechtschreibung/Volk [20.06.2018].

Grimm, Jacob u. Wilhelm (1854-1961): Tysk ordbok. http://www.woerterbuchnetz.de/DWB?lemma=volk [14.06.2018].

Kluge, Friedrich (1963): Etymologisches Wörterbuch der deutschen Sprache. 19. utg. Berlin: de Gruyter.

Reinhold, Gerd (2017): Soziologie-Lexikon. Berlin/ Bosten: Oldenburg Wissenschaftsverlag.

Retterrath, Jörn (2016): „Hva er folket?“: Volks- und Gemeinschaftskonzepte der politischen Mitte in Deutschland 1917-1924, Berlin: de Gruyter.