Flukt

Flukt beskriver det å flykte fra en livssituasjon som oppleves som ubehagelig eller truende, der man søker beskyttelse eller tilflukt (jf. Wahrig 2011, 534).

Genèvekonvensjonen om flyktninger

I folkeretten skilles det mellom mennesker som er tvunget til å flykte på grunn av definerte ytre påvirkninger, og mennesker som forlater hjemlandet av egen fri vilje på jakt etter bedre livsmuligheter. I henhold til Genèvekonvensjonens artikkel 1A regnes en person som flyktning hvis han eller hun „befinner seg utenfor landet på grunn av velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning“ (UNHCR 2017, 2). I godt over 120 stater er denne definisjonen av konvensjonen anerkjent som gjeldende folkerett.

Krig og forfølgelse

Mennesker forlater hjemmene sine av mange forskjellige grunner. Den viktigste årsaken til flukt er krig og forfølgelse. I de fleste tilfeller dreier det seg om interne borgerkriger der maktpolitiske konflikter mellom sentralregjeringen og den væpnede opposisjonen eller rivaliserende militser utkjempes med vold. De siste tiårene har millioner av mennesker verden over flyktet fra slike kriger eller blitt fordrevet som etniske minoriteter. Disse krigene skiller seg fra de klassiske krigene. Nye kriger utkjempes mellom befolkningsgrupper innad i en stat. I motsetning til kriger som har som mål å overvinne motstanderens hær, er nye kriger direkte rettet mot sivilbefolkningen. „Selv om de […] bare rammer én stat, fører de ofte til flyktningstrømmer over landegrensene“ (Heintze 1999, 59).

Fattigdom og sult som årsak til flukt

Fattigdom, særlig massefattigdom, regnes også som en strukturell årsak til flukt. I denne sammenhengen spiller sult en viktig rolle. Selv om det finnes nok mat på verdensbasis til å mette hele befolkningen, dør stadig flere mennesker av ernæringsrelaterte sykdommer. Fattigdomsflyktninger er mennesker „som flykter eller reiser på jakt etter bedre levekår på grunn av økonomisk nedgang i stater eller regioner“ (Eid 1999, 70). Som regel foregår flukten fra fattigdom i flere faser. Først forlater folk sine forfedres hjem, som ikke gir dem tilstrekkelige eller ingen muligheter til å leve. Deretter flytter de til nærmeste by i hjemlandet. Deretter flytter de videre til nabobyer, nabodelstater og andre regioner i sør. Hvis det ikke finnes noen muligheter for å sikre livet, søker de til land i nord på jakt etter arbeid og økonomisk utkomme (jf. Eid 1999, 70).

Befolkningsvekst som årsak til flukt

En annen årsak til flukt er den globale befolkningsveksten, som fører til en forverring av levekårene. Selv om enkelte vestlige industriland har en høyere befolkningstetthet enn enkelte utviklingsland, er befolkningsveksten en stor utfordring for spesielt utviklingslandene. I forhold til befolkningstettheten har de altfor få ressurser til å leve et verdig liv (jf. Eid 1999, 76).

Brudd på menneskerettighetene

De universelle menneskerettighetene omfatter retten til respekt for livet, forbud mot slaveri, trelldom og tortur, beskyttelse mot vilkårlig frihetsberøvelse og forbud mot diskriminering på rasemessig og religiøst grunnlag (jf. Maier-Borst 1999, 97). Brudd på disse menneskerettighetene fører ofte til at mennesker søker trygghet i andre områder.

Miljøflyktninger

I tillegg til krig og forfølgelse, sult og fattigdom og brudd på menneskerettighetene, regnes også miljøødeleggelser som en årsak til flukt. Overdreven miljøforurensning kan gjøre berørte områder uegnet for dyrking eller til og med ubeboelige. De nå stort sett forlatte omgivelsene rundt atomreaktoren i Tsjernobyl i Ukraina er det mest kjente eksemplet. Men også rester av plantevernmidler eller nedfall av miljøgifter kan gjøre et land ubeboelig. Langt flere miljøflyktninger skapes av den snikende miljøødeleggelsen, som går hånd i hånd med den forebyggende bruken av naturressurser. Menneskeskapte naturkatastrofer som klimaendringer kan også gjøre områder ubeboelige, slik at flukt ofte er den eneste løsningen (jf. Biermann 1999, 87 ff.).

Litteratur

Biermann, Frank (1999): Stirbt die Natur, flieht der Mensch. Miljøødeleggelser som årsak til flukt. I: Hutter, Franz-Joseph/ Mihr, Anja/ Tessmar, Carsten (red.): Menschen auf der Flucht. Opladen: Leske + Budrich, 87-95.

Eid, Uschi (1999): Fattigdom, sult og overbefolkning. I: Hutter, Franz-Joseph/ Mihr, Anja/ Tessmar, Carsten (red.): Menschen auf der Flucht. Opladen: Leske + Budrich, 69-86.

Heintze, Hans-Joachim (1999): Kriege, Flucht Vertreibung. I: Hutter, Franz-Joseph/ Mihr, Anja/ Tessmar, Carsten (red.): Menschen auf der Flucht. Opladen: Leske + Budrich, 59-68.

Maier-Borst, Michael (1999): Menneskerettighetsbrudd som årsak til flukt. I: Hutter, Franz-Joseph/ Mihr, Anja/ Tessmar, Carsten (red.): Menschen auf der Flucht. Opladen: Leske + Budrich, 97-112.

UNHCR (2017): 1951-konvensjonen om flyktningers rettsstilling. Protokoll om flyktningers rettsstilling av 31. januar 1967: https://www.uno- fluechtlingshilfe.de/uploads/media/GFK_Pocket_2015_01.pdf [26.03.2020].

Wahrig, Gerhard (2011): Wahrig Deutsches Wörterbuch. 9. utg. Gütersloh/München: Wissen Media.