Feminisme

Begrepet feminisme beskriver a) „en bevegelse som tar til orde for politisk-praktiske tiltak for å forbedre kvinners livssjanser (kvinnebevegelse, frigjøring), og b) teoretisk-vitenskapelige bestrebelser på å oppfatte og overvinne diskriminering av det kvinnelige kjønn som en barriere for vitenskapelig (og praktisk) kunnskap“ (Bundeszentrale für politische Bildung o.J.).

Man forventer en grunnleggende endring av kvinners stilling ved å justere livssituasjoner, sosiale roller samt strukturer og prosesser som konseptualiserer kvinners underordning (jf. Thiessen 2008, 38).

Kvinnebevegelsens historiske bakgrunn

Historisk sett kjennetegner feminismen en bevegelse som ble politisk og sosialt formet og forfektet en teoretisk rettesnor. På 1700- og 1800-tallet sprang kvinnebevegelsene ut av tidligere samfunns- og herredømmekritiske bevegelser som hadde som mål å skape like borgerlige rettigheter for kvinner som for menn, blant annet på reproduksjonsområdet (jf. Müller 2013, 132, 134). De ulike feministiske bevegelsene omfatter blant annet liberal feminisme, økofeminisme og svart feminisme (jf. Thiessen 2008, 38).

Før disse bevegelsene oppstod, var feministiske tilnærminger allerede representert i det litterære feltet av blant andre Simone de Beauvoir, Mary Wollstonecraft og Virginia Woolf. Elaine Showalter opererer kronologisk med tre faser i kvinnelig skriving: 1. Feminin fase (1840-1880), der estetiske mannlige normer og standarder ble imitert, 2. Feministisk fase (1880-1920), der radikale og separatistiske posisjoner ofte ble forfektet, og 3. Kvinnelig fase (1920 til i dag), som primært fokuserer på kvinnelig skriving og erfaring (jf. Barry 2009, 116, 118). Judith Butler er i dag en forfatter som er særlig opptatt av kjønn (jf. Barry 2009, 139; Thiessen 2008, 41).

Blant de mest relevante bevegelsene er de to kvinnebevegelsene på 1960/70-tallet, der kvinner stilte krav, særlig på områdene seksualitet og befolkningspolitikk (jf. Barry 2009, 116f.; Müller 2013, 131). I det hele tatt var kvinners ulønnede arbeid også et viktig tema fra den franske revolusjonen til bevegelsene i det tidligere DDR. I andre halvdel av 1800-tallet oppstod det splittelser mellom kvinnene, ettersom kravene var knyttet til (ektemannens) klassetilhørighet, slik at proletariske og borgerlige kvinner kom på kant med hverandre og i noen tilfeller måtte underordne seg mannen igjen (jf. Müller 2013, 131f.).

Andre halvdel av 1900-tallet var derimot igjen sterkt orientert mot den første kvinnebevegelsen. Feminismen var knyttet til sosialismen, og ved å skille seg ut fra mennene søkte den en egen kultur både i politikken og i forskningen. Til tross for midlertidige suksesser i DDR, som for eksempel retten til å ta abort, ble kvinner fortsatt i stor grad henvist til bakgrunnen (jf. Müller 2013, 133).

Feminisme i den akademiske og samtidige diskursen

Feministisk kritikk er „en spesifikk form for politisk diskurs: en kritikk og teoretisk praksis som er forpliktet til kamp mot patriarkat og sexisme“ (Moi 1989, 117). I stedet for „feminisme“ bør vi imidlertid heller snakke om „feminismer“, for de ulike bevegelsene er svært forskjellige – selv om det har foregått og fortsatt foregår en gjensidig utveksling og påvirkning (jf. Lenz 2018).

Til tross for de mange tilnærmingene kan de samles på grunnlag av en lignende forståelse av kjønn og samfunn. Man kan skille mellom strukturell feminisme, som fokuserer på kjønnsforskjeller og maktforhold, og institusjonell feminisme, som fokuserer mer på pragmatiske reformer og strukturelle endringer. Andre underkategorier er diskursiv feminisme, som fokuserer på hvordan bilder av kjønn skapes og formidles kulturelt, og skeiv feminisme, som tar opp seksuelt og kroppslig mangfold og krever anerkjennelse av dette. (jf. Lenz 2018).

I tillegg til feminismene og kvinnebevegelsen må man, særlig i akademisk sammenheng, skille mellom kjønnsstudier, som er en tverrfaglig vitenskapelig disiplin som med utgangspunkt i vitenskapelige teorier og metoder kritisk undersøker kulturelle og sosiale forhold i et kjønnsperspektiv (jf. Lenz 2018).

Feminismen spiller også en viktig rolle i dagens samfunnsdiskurser. Spesielt bemerkelsesverdig og fortsatt aktuell i dag er MeToo-bevegelsen som ble lansert i 2006 av den amerikansk-amerikanske aktivisten Tarana Burke, og som først ble populær i 2017 gjennom en #MeToo-tweet av Alyssa Milanos. Hun oppfordrer folk til å dele denne emneknaggen hvis de, i likhet med henne, allerede har blitt utsatt for seksualisert vold (jf. Martini 2020, 1). „Kjernen […] [i #MeToo-debatten] handler om at kvinner vil bestemme over sin egen kropp og seksualitet“ (Lenz 2018).

I slutten av 2019 startet J.K. Rowling en annen kontroversiell debatt med en tweet der hun støttet den britiske forskeren Maya Forstater, som tidligere hadde hevdet at biologisk kjønn ikke kan endres (jf. Steiner 2019). J.K. Rowling understreker imidlertid at hun forsvarer rettighetene til både kvinner, menn, homofile, heterofile og transseksuelle (jf. Rowling 2020).

Litteratur

Barry, Peter (2009): Beginning Theory. En innføring i litteratur- og kulturteori.

Peter Barry og Helen Carr (red.). 3. utg. Manchester og New York: Manchester University Press.

Bundeszentrale für politische Bildung (u.å.): Feminismus. Bundeszentrale für politische Bildung. https://www.bpb.de/nachschlagen/lexika/politiklexikon/17484/feminismus [18.09.2020].

Hanfeld, Michael (2020): J. K. Rowling går ut i kontrovers om transkjønnede ideer. FAZ.NET.https://www.faz.net/aktuell/feuilleton/debatten/j-k-rowling-legt-im-streit-um-transgender-vorstellungen-nach-16810240.html#void [19.09.2020].

Lenz, Ilse (2018): Fra omsorgsarbeid til #MeToo. Aktuelle feministiske spørsmål og debatter i Tyskland. Federal Agency for Civic Education. bpb.de/apuz/267940/von-der-sorgearbeit-bis-metoo-aktuelle-feministische-themen-und-debatten-in-deutschland?p=all [19.09.2020].

Martini, Franziska (2020): Hvem er #MeToo? En nettverksanalytisk undersøkelse av (anti-)feministisk protest på Twitter…. Medie- og kommunikasjonsstudier 3 (68): 255.

Moi, Toril (1989): Feminist, kvinnelig, feminin. I: Den feministiske leseren. Essays in Gender and the Politics of Literary Criticism. Catherine Belsey og Jane Moore (red.). New York: Basil Blackwell, 117-32.

Müller, Ursula G.T. (2013): Et politisk hjem for feminismen – halve verden for venstresiden. Feminismens politiske plassering. Wiesbaden: Springer VS.

Rowling, Joanne K. (2020): J.K. Rowling Writes about Her Reasons for Speaking out on Sex and Gender Issues. J.K. ROWLING. https://www.jkrowling.com/opinions/j-k-rowling-writes-about-her-reasons-for-speaking-out-on-sex-and-gender-issues/ [19.09.2020].

Steiner, Noëlle. (2019): J.K. Rowling i shitstorm på grunn av kjønnstweet. Nau media.https://www.nau.ch/people/welt/jk-rowling-erntet-shitstorm-wegen-geschlechter-tweet-65631793 [19.09.2020].

Thiessen, Barbara (2008): Feminisme: Forskjeller og kontroverser. I: Håndbok i kvinne- og kjønnsforskning. Teorier, metoder, empiri. Ruth Becker og Beate

Kortendiek (red.). 2. utg. og oppdaterte. Utgave. Wiesbaden: VS Verlag für Sozialwissenschaften, 37-44.